Forventer bedre økostatistikk

­– Til tross for dyrtid opplever vi ingen nedgang i etterspørselen etter økologisk, sier Økologisk Norge-sjef Markus Lohne Hustad i en pressemelding.

Viktige aktører utelatt

Omsetningstallene i årets rapport er basert på innrapporterte og justerte tall fra et utvalg store markedsaktører. Direktoratet opplyser om bedre vekst i økosalget via Bondens marked i de store byene, enn i dagligvarebutikkene. Dette samsvarer med Hustads erfaringer. Men flere av de nettbaserte aktørene, som Oda og Dyrket, er ikke er tatt med i direktoratets rapport, og disse melder om betydelig vekst i økosalget til Økologisk Norge.

– Produktkategorier som egg og barnemat, der økologiske varer har en større del av totalmarkedet, ser ikke ut til å være tatt med i omsetningstallene for dagligvare. Særlig salget av økologisk frukt og grønt, kommer dårlig ut i direktoratets rapport. Flere av våre kilder, som selv er fruktprodusenter, har opplevd både etterspørsel og salg av betydelig større kvanta enn det dagligvarebransjen har klart å selge. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende når enkeltaktører med topp kvalitet økofrukt i sesongen, på egen hånd klarer å selge 10-12 tonn egen frukt, mens landets samlede dagligvarehandel ikke klarer å selge mer enn sju tonn totalt – ifølge direktoratets rapport, påpeker Hustad.

Inkonsistente tall

Økologisk Norge erfarer videre at Landbruksdirektoratets rapport for omsetning av økologiske varer, oppgir inkonsistente tall fra år til år, slik at det er vanskelig å si noe rimelig sikkert om utviklingen i salget. Årets rapport konkluderer med en svak økning på 0,5 prosent i forbrukermarkedet for økologiske varer.

– Men i årets rapport er omsetningstallene for 2022 hele 6,6% høyere enn de tallene som ble oppgitt i fjorårets rapportering for det samme året. Dersom omsetningstallene i fjorårets rapport for 2022 er riktige, har ikke omsetningen fra 2022 til 2023 økt med 0,5 %, slik det står i årets rapport, men med 7,1 %. Det er en betydelig forskjell, særlig sett i lys av at det politiske målet for utvikling av økolandbruket er knyttet til utvikling i etterspørselen, mener Hustad.

Den gjeldende strategien for økologisk landbruk i Norge sier at den norske produksjonen skal møte etterspørselen i markedet.

– Når tallene for økologisk salg er så langt fra å vise det faktiske salget, samt at etterspørselen fra forbrukere blir usynliggjort om man ikke kan velge økologisk mat vil det ikke være mulig å målrette produksjonen mot etterspørselen. Ytterligere viser ikke statistikken noe om hvilke økologiske importerte varer som er solgt, og dermed ikke hvilke markedsmuligheter norsk landbruk går glipp av, sier Hustad.