Foto: Janusz Pienkowski / Shutterstock / NTB
Foto: Janusz Pienkowski / Shutterstock / NTB

Venter en sterk økonomisk rekyl

Hverdagen er ikke tilbake slik vi kjenner den før neste år, men utover sommeren og høsten i år kan vi vente en sterk økonomisk rekyl, mener DNB Markets.

Publisert Sist oppdatert

NTB

2021 starter slik 2020 slapp, med nok en smittebølge, konstateres det i rapporten Økonomiske Utsikter, som ble lagt fram torsdag.

Det vil ta tid før hverdagen er tilbake, ikke minst fordi det fortsatt vil være store forskjeller i vaksinedekningen i verdens land. Det er også store usikkerheter knyttet til om vaksinen hindrer smitte eller ikke, og hvordan muterte virus vil påvirke utviklingen.

– Likevel har nok vaksinedekningen blant annet i de store økonomiene og i Skandinavia ha kommet langt nok i sommer til at restriksjonene kan settes ned til et mye lavere nivå. I andre halvår venter vi derfor en sterk økonomisk rekyl, særlig drevet av økt privat forbruk av tjenester, heter det i rapporten.

Mindre fall enn fryktet

Makroøkonomene slår fast at verdenshandelen har falt mindre enn fryktet, gitt størrelsen på den økonomiske krisen. Fallet i norsk økonomi ser ut til å bli på 3,5 prosent for 2020. Samlet sett anslås det at den globale økonomien falt med nesten 4 prosent.

En viktig grunn til at fallet ikke ble verre, er at varehandelen har blitt mindre preget av restriksjoner enn handel med tjenester – særlig i den andre smittebølgen i høst, ifølge rapporten.

En periode med innhenting

Når store deler av befolkningen er vaksinert, etter planen i sommer, vil det bli en periode med innhenting som strekker seg inn i neste år. Etter det vil BNP-veksten igjen dabbe av til mer normale nivåer, mener DNB. Arbeidsledigheten vil fortsette å synke, men i et tregere tempo, og det ventes at ledigheten blir liggende noe høyere enn før pandemien rammet.

– Det illustrerer at vi tror at kostnadene ved pandemien vil henge ved i flere år, heter det i rapporten.

Venter renteheving neste vår

Med bildet av økonomisk oppsving og inflasjonsutvikling i de rike landene, nærmer det seg også tidspunktet at sentralbankene letter foten av gasspedalen, lyder analysen.

– Alt tyder på at Norges Bank blir første sentralbank ut, med første renteheving i mars 2022, etterfulgt av nok en heving i september samme år, skriver DNB Markets, som venter at to rentehevinger følger i 2023 og ytterligere én i 2024, slik at vi ender på et nivå på 1,25 prosent.

Mange usikkerhetsfaktorer

I rapporten understrekes det at mye fortsatt er uvisst om de neste månedene. I tillegg til at man ikke kjenner virkningen av vaksine og hvordan viruset utvikler seg, vil det være spørsmål knyttet til om pandemien har ført til varige endringer.

Det er sannsynlig at vi ikke går helt tilbake til der vi var, hevdes det. For eksempel gjelder det reise- og møteaktivitet – og det kan innebære behov for omstilling innad i og på tvers av næringer. Hvor mange arbeidstakere som blir nødt til å skifte jobb på permanent basis, er en annen usikkerhetsfaktor.

Et digitalt oppsving

Pandemien har ført til en fortgang i digitalisering i samfunnet, noe som har gitt positive effekter.

– Baksiden av medaljen er at tilgang til jobber med lave krav til kvalifikasjoner og utdanning blir knappere. Det vil være en driver for en fortsatt økning i ulikheten i samfunnet, heter det i rapporten.

Flere konkurser?

Et annet, relatert spørsmål er hvorvidt den store konkursbølgen er forsinket, eller om den ikke kommer.

I DNBs anslag legger de til grunn at den storstilte støtten fra myndighetene vil hindre at svært mange bedrifter går over ende som følge av krisen, også på sikt. Det kan likevel hende at dette vil skje når tiltak som utsatte skatter og avgifter, direkteoverføringer og kriselån avvikles, skriver DNB Markets i rapporten.

(©NTB)

Powered by Labrador CMS