Sukkerforbruket i Norge historisk lavt

Sukkerforbruket i Norge er redusert med 27 prosent de siste 10 årene. Nedgangen fortsatte også i 2018. Forbruket at kjøtt har gått noe ned, det samme har også forbruket av fisk, grove kornprodukter, og frukt og grønt viser Helsedirektoratets årlige statusrapport.

Tallene fremkommer i Utviklingen i Norsk kosthold 2019 – Helsedirektoratets årlige statusrapport for kosthold og matforsyning i Norge.

Engrosforbruket av sukker har gått ned fra 43 til 24 kilo per person per år siden 2000. Nedgangen fortsatte også i 2018. Kostens innhold av tilsatt sukker har gått ned fra 17 til rundt 11 prosent av kostens energiinnhold i perioden 2000–2018.

– Nå har pilen for sukker pekt nedover over så lang tid at vi trygt kan glede oss over stor nedgang i sukkerforbruket, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.
– Ennå er vi ikke helt nede på anbefalingen, men vi har faktisk allerede nådd målet for sukkerreduksjon i Handlingsplanen for bedre kosthold for 2021, sier hun.

Tallene viser landets matforsyning, men i rapporten fremkommer det også tall fra den helsevaneundersøkelsen blant skoleelever (HEVAS) som viser nær en halvering de siste ti årene av andelen 15-årige gutter som ofte spiser godteri (minst fem ganger i uken).

Kjøtt på vei ned – men fisken enda mer

Forbruket av kjøtt har økt betydelig over tid, særlig fram til 2008. Både forbruket av kjøtt totalt og av rødt kjøtt har gått noe ned i 2017 og 2018. Forbruket av hvitt kjøtt har også gått ned i 2018.

– Vi er glade for å se at kjøttforbruket har stagnert og gått noe ned etter flere tiår med økning. Det er en god utvikling. Imidlertid ser vi ikke at kjøttet byttes ut med fisk, slik vi ønsker. Pilene for fisk har pekt nedover i flere år. Selv om årets tall viser at nedgangen er mindre enn for året før, har vi en stor oppgave foran oss i å snu utviklingen på fisk, sier Granlund.

Grønnsaker, frukt og bær går noe tilbake

Forbruket av grønnsaker, frukt og bær har økt betydelig over tid, men økningen har ikke fortsatt de senere årene. I perioden 2008–2018 økte forbruket av grønnsaker fra 74 til 78 kilo og forbruket av frukt og bær gikk ned fra 94 til 87 kilo per person per år. Fra 2017 til 2018 har både forbruket av grønnsaker og frukt og bær gått noe ned.

– Målet i handlingsplanen er en økning i inntaket av grove kornprodukter, frukt og grønnsaker og fisk og sjømat med 20 prosent innen 2021. Vi ser at vi må ha fortsatt trykk på disse områdene for å nå målet, sier Granlund.

Forbruket av smør, inkludert smør som inngår i smørblandet margarin, har forandret seg lite i senere år, men har gått opp i 2017 og 2018. Det totale margarinforbruket har gått mye ned over tid, men har forandret seg lite i senere år. Omsetningen av matoljer har økt betydelig over tid.

Det gjennomsnittlige saltinntaket er på omtrent 10 gram per dag for menn og noe lavere hos kvinner. Saltinntaket er betydelig høyere enn anbefalt.

Sju av ti har tillit til kostrådene

Det har vært en jevn økning i tilliten til Helsedirektoratets kostråd de siste sju årene. Nå har 69 prosent ganske stor eller svært stor tillit til Helsedirektoratets kostråd. Dette er en oppgang fra 2018. Andelen som svarte at de har ganske liten eller svært liten tillit til kostrådene var 14 prosent i 2019.

– I 2012 så vi en skikkelig bølgedal i tilliten til myndighetenes kostråd. Da var det bare halvparten av befolkningen som hadde tillit til anbefalingene, sier Granlund.
– Vi har jobbet systematisk gjennom de sju siste årene, og ser at tilliten har økt jevnt og trutt. Det er svært gledelig å se at flere og flere lytter til de veldokumenterte rådene, som også er i tråd med internasjonale anbefalinger, i kaoset av kostholdsveiledning som dagens forbrukere utsettes for, sier Granlund.

Se rapportene om utviklingen i norsk kosthold 2016–2019

Relaterte artikler