Q-Meieriene vil bli klimapositive

Adm.dir i Q-Meieriene Bent Myrdahl og adm.dir i Kavli Norge Kristine Aasheim avbildet på scenen under meieriets store Matredderdag.

Kan et meieri bli klimapositivt? Ja, mener Q-Meieriene og satte i forrige uke startskuddet for det de kaller sin nye klimapositive retning.

I et direktesendt nettmøte ble forbrukerne spurt om de trodde det var mulig for et meieri å bli klimapositiv og hvilke tiltak som må til for å nå det målet.

Grønnvasking av meieribransjen?

– Ambisjonen vår er at jo mer du drikker eller spiser av Q-Meierienes produkter, desto bedre skal klodens klima bli. Fremover tror vi at både forbrukere og myndigheter vil sette et standardkrav til all virksomhet om at den skal være klimanøytral, og hvorfor ikke ta det lille skrittet videre og bli klimapositiv, sier Myrdahl i Q-Meieriene.

Han mener at bransjen har en lang vei å gå, og erkjenner at Q-Meieriene ikke har alle svarene enda, men at det viktigste er å finne ut hvor de egentlig står og legge noen føringer for hvor de skal hen i fremtiden.

– Det kom frem at mange er skeptiske og noen tror at vi går ut med dette for å «grønnvaske» en næring som har fått mye negativ oppmerksomhet når det gjelder klimaavtrykk. Like mange var tilsvarende positive til tanken om et klimapositivt meieri, og tror at et samlet fokus på de utfordringene vi har kan føre oss i riktig retning, sier Myrdahl.

Med seg på nettmøtet hadde Q-Meieriene Hanne Lerche Raadal fra Østfoldforskning og Mette Nygård Havre fra Spis opp maten. Her ble det diskutert alt fra hvordan man kan redusere matsvinnet ytterligere, til hvordan man kan kutte CO2-utslipp og lage mer miljøvennlig emballasje. Spesielt det sistnevnte er noe som engasjerer forbrukerne.

Q-Meieriene har startet opplysningsarbeid i kampen mot matsvinn. Her er et eksempel på hvor mye mat en gjennomsnittlig husholdning kaster.

 

Er all plast ute?

– De fleste skulle ønske at vi kuttet plast helt, men som både Østfoldforskning og andre kan vise til, er plastemballasje på flere matvarer viktig for å bedre holdbarheten. Spesielt på syrnede meieriprodukter er plast et godt redskap i kampen mot matsvinn. Dette er ikke alltid like lett å kommunisere, hevder Myrdahl, som sammen med Q-teamet de siste årene har sørget for at selskapet både har endret datomerkingen til «best før, men ikke dårlig etter» og bidratt til reduksjon i matsvinnet i Norge.

Plastreduksjonen er allerede i gang og mange tiltak er gjort i produktsortimentet hevder Myrdahl. Bare med å endre korken på melkekartongene har Q-Meieriene spart 25 tonn plast og mange flere endringer på fraktemballasje og lignende er gjort.

Kan ikke løse klimaproblemene alene

Q-sjefen ser likevel at det er flere ting som kunne vært gjort smartere. Spesielt med unødvendig plast som lokk og for mye «luft som transporteres». Han innser videre at en liten utfordrer ikke alene kan løse de globale klimaproblemene, men påpeker at alle monner bidrar.

– Jeg må innrømme at vi har latt oss inspirere av Max Burger i Sverige, som allerede er klimapositiv, og Arla som har målsatt seg å oppnå nettonull klimaavtrykk i 2050. Også mange norske bedrifter jobber godt i samme retning og vi ser nå at det blir konkurranse om å være best i klassen med hensyn til lavest mulig klimaavtrykk, forteller Myrdahl, og spør «er ikke det bra da»?

Allerede godt i gang

Q-Meieriene eies av Kavlifondet der mye av overskuddet fra Q-Meieriene går til gode formål, blant annet til gode klima- og miljøprosjekter som: Matsentralene i Norge, Norsk Klimastiftelse, Ungt Entreprenørskap, VilVite, Håpets katedral, Spis opp maten med flere.

– Hos oss finnes det alltid bedre måter å gjøre ting på. Vi jobber internt med et Matvinn-prosjekt, og eksternt arbeider vi i samarbeid med Mette fra Spis opp maten for å inspirere forbrukerne til å bli matreddere. Oppi alt dette ønsker vi å gjøre hele Q til klimapositiv. Dette vil ta tid, kreve mye kreativitet og hardt arbeid, men det viktigste er vi nå har satt klima på dagsorden og er i gang med vår reise, sier Q-sjefen.

 

Relaterte artikler