Store gevinster ved å gjøre endringer i matsystemet

­Det kan være årlige økonomiske gevinster på 5.000-10.000 milliarder dollar på å endre det globale matsystemet, flere ganger verdien av det norske Oljefondet som har en markedsverdi på rundt 1.540 milliarder dollar, ifølge en rapport fra Food System Economics Commission (FSEC).

Det globale matsystemet gjør det avgjørende arbeidet med å produsere og distribuere mat til en voksende befolkning. Men de skjulte kostnadene – forårsaket av underernæring, produktivitetstap og miljøskader – anslås i rapporten å utgjøre ti prosent av globalt BNP årlig, og dermed mer enn matsystemets bidrag til økonomien, heter det i en pressemelding.

Ifølge rapporten vil de skjulte kostnadene ved det globale matsystemet fortsette å øke i fremtiden, med mindre man ser store skift i politikk og praksis. De viser hvordan transformasjon av det globale matsystemet i stedet kan utgjøre en vinst på opptil 10.000 milliarder dollar per år, og hvordan kostnadene ved å utnytte denne muligheten er relativt små sammenlignet med de mulige fordelene.

I mat-transformasjonsbanen modellerer økonomene at bedre politikk og praksis kan utrydde underernæring innen 2050, og at 174 millioner menneskeliv kan bli reddet fra tidlig død på grunn av kostholdsrelaterte kroniske sykdommer. Matsystemer kan bidra til å binde karbon i jorda innen 2040, og dermed bidra til å begrense global oppvarming til under 1,5 grader innen slutten av århundret, beskytte ytterligere 1,4 milliarder hektar land, nesten halvere nitrogenoverskuddet fra landbruket og reversere tap av biologisk mangfold. Videre kan 400 millioner gårdsarbeidere over hele verden sikres tilstrekkelig inntekt.

FSEC kvantifiserer også kostnaden for å oppnå transformasjonen – som estimeres til rundt 0,2-0,4 prosent av globalt BNP per år – som er lite sammenlignet med fordelene på mange tusen milliarder dollar.

Den nye FSEC Global Policy-rapporten skisserer fem brede handlingsområder – fra teknologisk innovasjon til politiske insentiver – for å oppnå en transformasjon av matsystemet innen 2050. Den oppfordrer til utvikling av nasjonale strategier, samtidig som det understrekes at utfordringer og løsninger varierer betydelig fra land til land.

Disse strategiene bør omfatte:

• Politiske insentiver for landbruket og næringsmiddelindustrien, beskatte produksjonen av de mest skadelige og minst bærekraftige matvarene, og bruke inntektene på å gjøre sunn mat rimeligere for lavinntektshusholdninger. Dette kan for eksempel omfatte beskatning av CO2- og nitrogenforurensning i matproduksjon.
• Gjøre om landbruks- og næringsmiddelindustriens subsidier, støtte produsenter til å vri produksjonen over på sunn mat og bærekraftig praksis. Mange subsidier – som ikke-målrettede direkteutbetalinger – virker i dag mot helse- og miljø og kan reallokeres.
• Oppmuntre til sunnere og mer bærekraftige dietter, skreddersydd for lokale behov. Det er ingen "one size fits all" tilnærming, og løsningene vil inkludere å redusere forbruket av animalske produkter i mange deler av verden, samtidig som tilgangen til det økes i andre, for å bekjempe underernæring.
• Investere i innovasjon for å utvikle nye landbruksteknologier, og utvide tilgjengeligheten av eksisterende, for å støtte småbønder. Spredningen av teknologier – som for eksempel fjernmåling, landbrukssensorer og apper for markedstilgang – kan gjøre landbruket radikalt mer effektivt og støtte produsenter, samtidig som utslippene reduseres.
• Sikre at ingen blir hengende etter, ved å aktivt redusere potensielle negative ringvirkninger som økte matvarepriser og tap av arbeidsplasser. Disse tiltakene kan omfatte direkte subsidier og støtte til bønder eller forbrukere, og målrettet investering i produktiv infrastruktur, ferdigheter og tilgang til finansiering for de mest sårbare, som kvinnelige bønder.

– Det globale matsystemet er i dag en av de største driverne til klimaendringer, og bidrar med en tredjedel av alle klimagassutslipp. Men denne forskningen fra FSEC viser at en annen virkelighet er mulig, og viser oss hva som trengs for å gjøre matsystemet til et karbonlager innen 2040. Denne muligheten bør fange oppmerksomheten til enhver politiker som ønsker å sikre en sunnere fremtid for planeten og for mennesker, sier Christiana Figueres, tidligere klimasjef i FN, i pressemeldingen.

– Matsystemet har et enormt potensial som forebyggende medisin for både mennesker og planeten, men forårsaker i stedet stor skade. For å avverge denne tragedien må globale beslutningstakere fornye fragmenterte retningslinjer og regulering, og utnytte matsystemets kraft til å skape positiv endring. FSEC beskriver et presserende økonomisk motiv og gir politiske og økonomiske beslutningstakere det nødvendige beviset på nødvendigheten av å transformere mat- og arealbrukssystemer, sier Gunhild Stordalen, en av FSEC-lederne og styreleder i Eat.