Bondelaget krever 171.300 kroner per årsverk i jordbruksoppgjøret

– Vi har nok aldri opplevd noe lignende. Kravet er svært høyt. Det er tre ganger høyere enn resultatet av fjorårets forhandlinger, sa statens forhandlingsleder Viil Søyland på en pressekonferanse onsdag formiddag.

Må holde på bøndene

­– Den økonomiske situasjonen i landbruket er alvorlig, og behovet for å løfte inntektene er stort. Vi må sikre at bonden fortsatt vil være matprodusent, sier leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag.

Bøndene krever en inntektsvekst på 171.300 kroner per årsverk neste år. Av dette går 120.000 kroner til å tette gapet mellom bonden og andre grupper – et mål regjeringen har programfestet i Hurdalsplattformen.

– Vi trenger et kraftig inntektsløft for å få med bonden videre og sørge for matproduksjon over hele landet. Dette kravet er det vi mener må til, sier Gimming.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er ikke del av årets forhandlinger. For første gang siden ordningen ble innført i 1950, klarte ikke bøndenes organisasjoner å bli enige om et felles krav. Bondelaget forhandler derfor alene på vegne av hele jordbruket.

Krever kompensasjon

Gimming overleverte onsdag bøndenes krav om inntektsvekst og kostnadsdekning for neste år til landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp). Jordbruksforhandlingene starter først etter at regjeringen har gitt sitt tilbud og hvis Bondelaget velger å gå i forhandlinger etter å ha vurdert tilbudet.

Rammen på kravet er 6,9 milliarder kroner, fordelt slik:

• Av dette er 1,1 milliarder kroner kostnadsdekning og 888 millioner kroner i kompensasjon for tapte inntekter i årene fra 2021 til 2023.

• Finansieringen foreslås gjort gjennom økte målpriser med 1,07 milliarder kroner og budsjettoverføringer på 5,4 milliarder kroner.

• Jordbruksfradrag og ledige midler utgjør 433 millioner kroner.

– Jeg er særlig bekymret for den dårlige lønnsomheten for melkebonden. Derfor krever vi en særskilt prioritering av melk. Produksjonen er en bærebjelke for å opprettholde matproduksjonen i distriktene, sier Gimming.

Lav vekst i år

– For at bonden fortsatt skal kunne produsere mat over hele landet, er det tvingende nødvendig å løfte inntekten for alle bønder og produksjoner. Da sikrer vi også beredskap og økt selvforsyning i en fortsatt urolig tid, sier Gimming.

Bøndene ligger an til å få 12.700 kroner mer å rutte med i år, tilsvarende 2,7 prosent, etter å ha hatt en solid inntektsvekst i fjor. Det viser tall fra Budsjettnemnda for jordbruket, som danner grunnlaget for forhandlingene i jordbruksoppgjøret.

Til gjengjeld viser fasiten for fjoråret at bondens samlede inntekt – vederlag for arbeid og egenkapital inkludert effekten av jordbruksfradraget – steg med 14,4 prosent, tilsvarende 58.900 kroner.

Småbrukerne utenfor

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er ikke del av årets forhandlinger. For første gang siden ordningen ble innført i 1950, klarte ikke bøndenes organisasjoner å bli enige om et felles krav. Bondelaget forhandler derfor alene på vegne av hele jordbruket.

– Vi registrerer at vi ser svært ulikt på behovet den norske bonden har for å få framtidstro. I en tid med krig i Europa og kraftig usikkerhet om verdens matsystemer, mener vi dette er feil vei å gå, sier leder Tor Jacob Solberg i Bonde- og småbrukarlaget til NTB.

Bøndene får politisk støtte

Selv om oppgjøret i fjor var stort, ligger det faktisk an til reallønnsnedgang for jordbruket i år, poengterer leder Olaug Bollestad i Kristelig Folkeparti. Hun mener det er avgjørende for næringens framtid at inntektsgapet til andre grupper blir tettet.

– Dette er ikke bare avgjørende for næringen – det er avgjørende for norsk selvforsyning og sikkerhetspolitikk. Det er i hele Norges interesse at regjeringen kommer bøndene i møte her, sier hun.

Regjeringen har programfestet inntektsutjevning i Hurdalsplattformen. Etter Bondelagets syn er det derfor den politiske viljen det først og fremst står på.

– Landbruks- og matminister Sandra Borch må huske sine egne løfter, og legge fram et tilbud som sikrer at inntektsgapet mellom bønder og resten av befolkninga tettes, sier landbrukspolitisk talsperson Geir Jørgensen i Rødt.

Regjeringen må legge pengene på bordet, mener Rasmus Hansson i MDG:

– Det koster å produsere mat i Norge, men den prisen må vi være villige til å betale. Hvis vi vil ha bønder til å produsere maten må vi sikre dem inntekt nok til at de kan gjøre jobben. Vi er nødt til å tette inntektsgapet mellom bønder og andre.