Samfunnsansvar
Mange unge opplever omsorgssvikt
Omfanget av omsorgssvikt og overgrep mot barn og unge er så stort at det utgjør et folkehelseproblem, ifølge Folkehelserapporten 2018.
De fleste barn og unge i Norge har det bra, men mange har ulike problemer i oppveksten. Det går fram av Folkehelseinstituttet statusrapport for den norske folkehelsa, Folkehelserapporten 2018.
Ni av ti barn og unge oppgir at de er fornøyde eller svært fornøyde med livet og at de trives på skolen. Åtte av ti oppgir at de er fornøyde med foreldrene.
100 000 lever i lavinntektsfamilier
Samtidig viser Folkehelserapporten 2018 at noen barn og unge har utfordringer som kan disponere for sykdom senere i livet.
Om lag 100 000 barn og unge (cirka 10 prosent) lever i lavinntektsfamilier, det vil si familier med inntekt lavere enn 60 prosent av medianinntekten i Norge. En vesentlig andel av disse familiene har innvandrerbakgrunn.
Om lag fem prosent av barn mellom 6-15 år bor i husholdninger hvor det er konflikt.
Omsorgssvikt og overgrep
Dersom det er konflikt mellom foreldrene, kan det ha konsekvenser for den psykiske helsa til barna. Om lag fem prosent av barn mellom 6-15 år bor i husholdninger hvor det er konflikt.
Mange norske barn og unge opplever omsorgssvikt og overgrep. Anslagene varierer mellom studier, men omfanget er så stort at det utgjør et folkehelseproblem, ifølge Folkehelseinstituttet.
Frafall fra skolen er et stort problem i videregående opplæring, hvor en av fem ikke fullfører skolegangen i løpet av fem år. Frafall øker sannsynligheten for å få psykiske vansker og bli trygdet i voksen alder. Problemet er størst hos gutter, og blant ungdom som har foreldre med lav utdanning.
Psykiske lidelser hos jenter
Blant ungdommer er det mange flere jenter enn gutter som får diagnoser for psykiske lidelser, og andelen har økt med rundt 40 prosent siden 2010. Økningen skyldes at flere tenåringsjenter får diagnostisert depresjon, angstlidelser, tilpasningsforstyrrelser og spiseforstyrrelser.
Økningen i diagnostiserte psykiske lidelser vekker bekymring.
Det er usikkert om det er en faktisk økning i psykiske lidelser eller om utviklingen rett og slett skyldes at flere oppsøker helsetjenesten nå, påpeker Folkehelseinstituttet.
Gutter og atferdsproblemer
– Økningen i diagnostiserte psykiske lidelser vekker bekymring, og det er berettiget. Det er imidlertid viktig å huske på guttene også, sier forsker Pål Surén, som har bidratt til Folkehelserapporten.
I de yngre aldersgruppene er det guttene som har høyest andeler med psykiatriske diagnoser. De vanligste tilstandene er ADHD, autisme og atferdsforstyrrelser. Tilstanden er langvarige eller livslange, og gir ofte problemer med læring. Dermed påvirker de også guttenes muligheter senere i livet også.
Fedme og overvekt
Overvekt og fedme er blant bekymringene som blir trukket frem i Folkehelserapporten. Barnevekststudien viser at om lag én av seks åtteåringer har overvekt eller fedme.
Det er store sosiale forskjeller. Barn i familier med høy utdanning og inntekt er mindre utsatt for overvekt og fedme enn ungdom i familier med lav utdanning og inntekt, barn av skilte foreldre er mer utsatt enn barn med samboende eller gifte foreldre, og barn i distriktene er mer utsatt enn barn i byene.
Skjermtid og søvn
Norske ungdommer sitter mye foran skjermen.
– Vi vet ikke så mye om hva slags konsekvenser dette har for helsa. Skjermbruken har imidlertid endret seg siden 2010, da nettbrettene kom på markedet. Flertallet av ungdommer tilbringer mer enn tre timer foran skjerm hver dag. Vi tror det påvirker helsa, men vi vet for lite foreløpig. Undersøkelser viser at norske ungdommer sover i gjennomsnitt én time mindre enn anbefalt, og dette kan ha med skjermbruk på kvelden å gjøre, sier Pål Surén.
