Folket vil ha tydeligere miljøsatsing

Folket krever økt miljøsatsing og mener regjeringen gjør en dårlig jobb. Kun 2 prosent av de spurte i Mandag Morgens undersøkelse sier seg helt enig i at miljøvernminister Helen Bjørnøy gjør en god jobb. Samtidig krever miljøministeren å bli trodd på at den rødgrønne regjeringen har som mål å snu det norske samfunnet i en mer miljøvennlig retning. Hun varsler blant annet at det kan være aktuelt å endre årsavgiften på biler i miljøvennlig retning som man gjorde med engangsavgiften i 2007-budsjettet. «Å gjøre noe lignende med årsavgiften kan være en naturlig fortsettelse,» sier Bjørnøy og hevder at miljøsatsingen aldri har vært bedre enn den er i årets statsbudsjett.

Det er ikke bare Bjørnøy og den rødgrønne regjeringen som sliter med å vinne miljøpolitisk troverdighet blant velgerne. Undersøkelsen Zapera har utført for Mandag Morgen viser at nærmere 80 prosent av velgerne ikke har tillit til at politikerne kan løse Norges miljøproblemer. Befolkningen ser også på miljøet som en særdeles viktig sak som det offentlige bør bruke betydelig mer ressurser på (se figur 1). Klimatrusselen prioriteres nå så høyt at befolkningen er villig til å betale mer for at problemet løses. Nærmere 70 prosent mener det er viktig at Norge markerer seg som et foregangsland innenfor effektiv energiutnyttelse – selv om det vil koste et større milliardbeløp. «Disse tallene indikerer at folk er villig til å støtte en omlegging av miljø- og energipolitikken,» sier Bjørnøy til Ukebrevet.

Problemet for Bjørnøy og de andre miljøpolitikerne, er at folket ikke opplever deres omtalte miljøvridning i praksis. Leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken er ikke overrasket over velgernes knallharde dom. «Jeg er ikke overrasket over at folk ikke har tillit til den sittende regjering. Vi har ikke fått annet enn fagre løfter, og det varslede kursskiftet har vi ikke sett noe til,» sier han. Mye tyder på at miljøsaken kryper oppover på folks prioriteringsliste, og hvis miljøtrykket i mediene vedvarer kan miljøspørsmålet bli viktig i neste valg. Mandag Morgens analyse viser at 2007 vil bli et skjebneår for regjeringens troverdighet i miljøpolitikken:

• Miljøfrustrasjon i befolkningen: Det har skjedd et skifte i folks miljøbevissthet denne høsten, mener eksperter. Men befolkningen er frustrert og har liten tillit til politikernes håndtering av miljøspørsmål.

• Miljøvalg i 2009: Skal miljøpolitikk bli et viktig spørsmål frem mot i neste stortingsvalg, er man avhengig av høyt medietrykk. Mandag Morgens analyse viser at dekningen av miljøstoff er doblet de siste to årene.

• Fra ord til handling: Dersom regjeringen skal vinne oppslutning og skape troverdighet i miljøpolitikken, må den snart vise at den tør ta tøffe valg.

Selv om regjeringen får passet påskrevet av velgerne, er den rødgrønne koalisjonen det beste regjeringsalternativet for miljøet, ifølge undersøkelsen.

«Dette viser at SV spiller en viktig rolle i det rødgrønne alternativet. SV har i mange år hatt stor troverdighet i miljøsaker,» sier miljøvernminister Bjørnøy. At troverdigheten både til SV, regjeringen og ministeren selv er så lav blant velgerne, mener hun er et utslag av utålmodighet og høye forventninger. Selv ser hun på sitt og regjeringens miljøoppdrag som et langsiktig løp, der politisk utholdenhet blir en viktig egenskap. Men flertallet av folket har liten tro på at politikerne lykkes. Bare en firedel tror at det norske energiforbruket vil være langt mindre forurensende om 10 år enn i dag. I motsetning til i Danmark hvor halvparten av de spurte i en lignende undersøkelse tror på et mer miljøvennlig energiforbruk.

Uro gir økt miljøbevissthet

Uten oppmerksomhet i mediene glemmer folk miljøproblemene. «Mediene har i høst spilt en avgjørende rolle for å løfte miljøpolitikken opp på dagsorden,» sier Haltbrekken. Mandag Morgens medieanalyse viser også at miljø- og klimanyheter har fått et voldsomt oppsving det siste året, og ikke minst det siste halvåret. Antall miljøoppslag i sentrale norske papiraviser er fordoblet fra 2004 til 2006 (se figur 3).

Haltbrekken i Norges Naturvernforbund er ikke i tvil: Det har skjedd et klart skifte blant folk denne høsten når det gjelder miljøholdninger. Alvoret har seget inn. Forskningssjef ved Statens institutt for forbruksforskning (Sifo), Eivind Stø, registrerer også en økt miljøbevissthet blant folk. Siden år 2000 har det gått stadig oppover.

«Men det er langt igjen til det magiske året 1989 – Norgeshistoriens eneste miljøvalg,» understreker Stø. Da var det miljøpolitikk med «høy sigarføring». Politikerne overgikk hverandre med miljøtiltak. En rekke konkrete hendelser gjorde miljøpolitikken til en avgjørende faktor ved valget. Brundtland-rapporten og etterdønninger av atomulykken i Tsjernobyl er noen av forklaringene. Det er vanskelig å komme dit igjen, mener Stø: «På den tiden var det de som gikk inn for økte bensinpriser som fikk applaus i TV-debattene, i dag er det motsatt,» sier han.

Miljøvernminister Bjørnøy spår at stortingsvalget i 2009 absolutt vil bli et miljøvalg: «Klimaendringene vil bli den viktigste saken i hele verden. I tillegg vil spørsmålet om biologisk mangfold og endringer i økosystemene som følge av klimaet, komme på dagsorden,» sier Bjørnøy. Hun tror det blir et valg om miljø og om verdier. «For de miljøproblemene vi står overfor, berører de mest grunnleggende verdiene for menneskeheten».

Aslak Bonde, frittstående politisk analytiker og redaktør av nettstedet politiskanalyse.no, konstaterer at selv om klimaendringene har fått en helt annen oppmerksomhet i høst, har det ikke ført til en mer tydelig miljøpolitikk. «Vi har fått et gasskraftverk, og den siste motstanden mot gass har falt. SV tapte den kampen og er blitt som de andre partiene. Argumentene om at vi må bruke mindre energi, og ikke bare tilpasse oss et økende energiforbruk, høres ikke lenger i det politiske systemet,» sier han.

Det viser seg at det er ganske usikkert hva økt miljøoppmerksomhet fører med seg av reell politikk. Selv det store miljøvalget i 1989 kom det lite konkret ut av, påpeker Bonde: «Det var en overbudspolitikk,» sier han. CO2-utslippene skulle halveres. Det var ikke måte på. Da man skulle gjennomføre alt dette, var det ingen som oppmuntret til det. Det ble utsatt. I 1990 kom bankkrisen og man ble opptatt av andre ting. «Miljøbekymringene havnet i bakgrunnen,» sier han og legger til at hvis politikerne virkelig skal gjøre noe drastisk i miljøpolitikken, som å øke bensinprisene eller strømprisen, så skal miljøbevisstheten blant folk være sterk. For strømprisdebatten veier tungt i det politiske systemet. Politikerne tror jo at man taper valget hvis strømprisen går opp.

Stø ved Sifo understreker at folk først vil forstå og akseptere innskrenkninger og rasjonering av forbruket hvis det blir krise, slik man aksepterte det etter krigen. Han sier at inngrep i folks forbruk oppleves som overgrep. Forbruk er en privat sak. «Mange mener det er en menneskerett å dra til Syden. Innskrenkninger på slike områder er politisk vanskelig.» Men det er mye politikerne kan gjøre uten at det blir en politisk belastning. En tung satsing på miljømerking slik at folk kan velge det mest miljøvennlige produktet, er et enkelt grep for et bedre miljø. Her må de store næringslivsaktørene som Orkla og Norgesgruppen på banen, mener Stø. Et samarbeid mellom politikere og næringsliv kan gi forbrukerne et miljøvennlig alternativ uten at det blir for dyrt for den enkelte. Pris og tilgjengelighet er avgjørende.

Får ikke tillit over natta

Det er fortsatt et ubesvart spørsmål hvordan miljøsaken kan få gjennomslag i politikken, selv når miljøbevisstheten øker hos velgerne. Ett problem er at miljøpolitikken er ufarliggjort. Denne utviklingen går helt tilbake til 1970-tallet da miljø først kom på dagsordenen. «Miljøpolitikken ble da omsluttet av de fleste politiske partier. Det er ingen partier som er mot miljøet. Derfor blir motstanderen diffus,» sier valgforsker Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning (ISF). Først når det kommer en konkret sak, viser frontene seg igjen, som for eksempel i gasskraftverksaken. Det er også et mønster som går tilbake til 70-tallet, ifølge Aardal. Miljøpolitikken havner også i skyggen av saker som skatt og velferd.

Hvis dagens interesse for miljøpolitikk vedvarer, åpner det for muligheter for enkelte partier. Såfremt miljøpolitikken knyttes til konkrete saker. Det må være noe håndfast å knytte det til, poengterer Aardal. Det nytter ikke bare å slenge seg på en miljøbølge. «Tillit i miljøpolitikk er ikke noe man skaffer seg over natta, det må bygges opp over tid.» Derfor åpner det seg først og fremst muligheter for de to tradisjonelle miljøpartiene Venstre og SV, og kanskje spesielt Venstre som er i opposisjon. Da Venstre var i regjeringsposisjon, kom de ikke til orde i miljøpolitikken, men nå kan det være en mulighet for Venstre, mener Aardal. I opposisjon kan de kritisere det andre miljøpartiet SV for å svikte miljøsaken, noe de også til stadighet gjør. I tillegg fikk Venstre et betydelig løft etter sist valg, noe som styrker deres posisjon i et eventuelt miljøvalg. Mandag Morgens undersøkelse tyder imidlertid på at Venstres miljøprofil ble kraftig utvannet i Bondevik II. Bare 10 prosent av velgerne mener et regjeringsalternativ med Venstre, Høyre og KrF er best for miljøet, og alternativet scorer til og med dårligere enn en regjering bestående av FrP og Høyre.

Aardal fremhever at det har vært flere valg hvor undersøkelser før valget har vist at folk er opptatt av miljø, uten at miljøsaken er blitt et viktig og avgjørende tema. Medietrykket er helt avgjørende. «Miljøsaken har forsvunnet i medieoppmerksomheten rundt valget og har dermed fått liten betydning for valgutfallet. Skal miljøsaken bli avgjørende, er samspillet mellom mediene og politikere helt sentralt.»

Politisk vilje er avgjørende

I Haltbrekkens øyne ligger veien åpen. Han mener det er opp til regjeringen å bringe folkeviljen inn i politikken og gjøre noe med miljøproblemene. «Denne regjeringen sitter på alle muligheter til å gjøre noe med miljøpolitikken. Den har flertall,» påpeker han: «At miljøvernministeren får kritikk, er et uttrykk for at regjeringen gjør en elendig jobb i miljøpolitikken. Her har finansministeren, statsministeren, samferdselsministeren og næringsministeren et ansvar. Hele regjeringen har et samlet ansvar.»

Bjørnøy bedyrer hun er sitt ansvar bevisst. Hun viser til en historisk jernbanesatsing, 800 millioner til CO2-håndtering, energifondet, endringer i bilavgiftene. «Men dette er bare første skritt. Vi må gå enda lenger», sier hun. Hun har imidlertid et stykke å gå. Kun 2 prosent av de spurte i Mandag Morgens undersøkelse, var helt enig i påstanden om at Bjørnøy gjør en god jobb som miljøvernminister. 9 prosent var delvis enig. Også mange av SVs egne velgere er misfornøyde med den jobben Bjørnøy gjør som miljøvernminister. 32 prosent av SV-velgerne i Mandag Morgens undersøkelse er uenige i at miljøvernministeren gjør en god jobb, det er nesten samme prosentandel som hos Ap-velgerne. Faktisk er skepsisen mye mindre hos velgerne til regjeringskollegene Senterpartiet. Kun 8 prosent av Sp-velgerne mener Bjørnøy gjør en dårlig jobb.

Folks tillit til politikerne er på bunn, og neste år vil bli et skjebneår for regjeringens miljøtroverdighet. Men regjeringen presses fra flere sider. Mens debatten går høylytt om politikernes puslete miljøsatsing, ønsker oljebransjen å forsere en eventuell oljeleting i Lofoten og Vesterålen. Og strømkrisen i Midt-Norge har ført med seg krav og konsesjonssøknad om bygging av forurensende, mobile gasskraftverk. Når det gjelder forvaltningsplanen for Barentsregionen er Helen Bjørnøy krystallklar:

«Ingen ting skal rokkes ved i forvaltningsplanen for Barentsregionen, verken når det gjelder innhold eller tidsfrister. Planen står fast, og oljelobbyistenes utspill i denne saken gjør overhode ikke inntrykk på meg,» sier miljøvernministeren. Også når det gjelder mobile gasskraftverk uttrykker hun sterk skepsis til Statsnetts planer om mobile gasskraftverk: «Kraftkrisen i Midt-Norge bør løses av mobile kraftverk basert på bioenergi,» mener hun.

Et av regjeringens viktigste politiske miljøutslipp, får vi til våren. Da skal Bjørnøy legge frem såkalte sektorvise klimahandlingsplaner. Det innebærer at hver eneste sektor i samfunnet skal få sine egne utslippskrav, sine egne retningslinjer med egne miljøtiltak. Dette gjelder blant annet Olje og gass, avfall, landbruk, samferdsel, skipsfart, byggebransjen og boligoppvarming – alle deler av samfunnet, oppdelt i et 10-talls forskjellige sektorer.

Neste år kommer også høringsuttalelsene knyttet til Lavutslippsutvalgets rapport tilbake til ministerens bord, og også i forhold til den klimarapporten vil det bli tid for handling. I tillegg må Statsbudsjettet 2008 vise neste skritt i regjeringens påståtte dreining mot et mer miljøvennlig samfunn. I tillegg til årsavgiften for biler leter regjeringen også etter flere sektorer der skatte- og avgiftsmessig dreiing i miljøvennlig retning kan gjennomføres: «Poenget er at det skal lønne seg å velge miljøvennlig,» sier hun.

Flere undersøkelser viser at folk er villig til å gjøre personlige offer for å løse miljøproblemer. Den samme tendensen er også synlig i de største landene i Vest-Europa. To tredeler av innbyggerne i Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Spania og Italia er villig til å redusere levestandarden for å begrense klimaendringene, ifølge en ny internasjonal undersøkelse av analysebyrået Harris i samarbeid med avisen Financial Times. 56 prosent kunne tenke seg høyere skatter til miljøformål. 85 prosent av de spurte mente også myndigheter bør bruke mer penger på fornybar energi for å løse miljøproblemene.

Slike undersøkelser viser at det er en grobunn for økt miljøbevissthet blant folk, men det er alltid et problem at folk bare svarer det de har lyst til å gjøre, påpeker Eivind Stø. For til tross for viljen, beveger vi oss hvert år i feil retning. «Vi blir litt mer miljøskadelige i vår livsstil hvert år. Hadde vi i stedet klart å ta et lite skritt i andre retningen hvert år, kunne vi ha kommet langt.»