Til tross for at de fleste uttrykte at de hadde dårlig kjennskap til selve teknologien, mente likevel halvparten at bruk av denne teknologien kolliderte med deres syn på hva som var en etisk forsvarlig matproduksjon. Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Til tross for at de fleste uttrykte at de hadde dårlig kjennskap til selve teknologien, mente likevel halvparten at bruk av denne teknologien kolliderte med deres syn på hva som var en etisk forsvarlig matproduksjon. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Fortsatt skepsis til genmodifisert mat

Hvordan har nordmenns holdninger til genmodifisert mat endret seg de siste tre årene? En ny rapport forklarer noe av skepsisen.

Publisert

Genredigering og genmodifisering (GMO) er et omdiskutert tema. I en ny studie på oppdrag for GMO-Nettverket har SIFO, OsloMet, sett nærmere på hva forbrukerne mener om bruk av genmodifisering i matproduksjonen.

Et representativt utvalg på drøye 1000 personer ble spurt. Svarene er blitt sammenlignet med resultatene fra en lignende forbrukerundersøkelse som ble gjennomført av SIFO i 2017. Har forbrukerne blitt mer eller mindre positive til genmodifisering i matproduksjonen i løpet av disse tre årene?

– Resultatene viser at det fortsatt er stor forbrukerskepsis til genmodifisering i matproduksjonen, sier forsker Annechen Bahr Bugge, som har gjennomført undersøkelsen.

Et spørsmål om verdier

En nylig studie gjennomført av Bioteknologirådet og GENEinnovate konkluderte med at stadig flere blir positive til genmodifisert mat, og at mer kunnskap i befolkningen trolig vil gjøre folk enda mer positive til teknologien. SIFOs konklusjoner er noe annerledes, noe Bugge redegjør for i rapporten.

SIFOs studie tyder nemlig på at forbrukernes syn på genmodifisering er vel så mye et verdispørsmål som et kunnskapsspørsmål.

Dette er i tråd med tidligere SIFO-studier, som viser at norske forbrukere blir stadig mer opptatt av hvordan maten blir produsert.

– Idealet er å ha et mest mulig råvarebasert kosthold basert på ferske og friske produkter som har blitt skånsomt behandlet, gjenstand for begrenset raffinering og minimal bruk av medisiner og tilsetninger, sier Bugge.

– Hvilken aksept og tillit forbrukerne vil ha til matvarer som er produsert med bruk av genmodifisering, vil således påvirkes av hvorvidt dette ses på som naturlig, ekte og autentisk mat, sier hun.

Dårlig kjennskap til genmodifisering

Åtte av ti svarte at de hadde hørt begrepet «genmodifisert organisme (GMO)» tidligere, men relativt få (18 prosent) mente de hadde god kjennskap til teknologien. Kjennskapen til genmodifisering har gått noe opp fra 2017 til 2020.

På flere ulike spørsmål om fordeler, ulemper og risikoer ved genmodifisering varierte «vet ikke»-andelen fra 31 til 45 prosent. Omtrent samme resultat som i 2017.

– Dette støtter oppunder respondentenes egen vurdering av at deres kjennskap til teknologien var nokså begrenset. Videre at de også oppfattet temaet som komplekst og det var vanskelig å forutse eller ha sterke meninger om potensielle virkninger av teknologien, sier Bugge.

– Til tross for at de fleste uttrykte at de hadde dårlig kjennskap til selve teknologien, mente likevel halvparten at bruk av denne teknologien kolliderte med deres syn på hva som var en etisk forsvarlig matproduksjon, sier hun.

Er genmodifisering nødvendig eller farlig?

Det var delte meninger om genmodifisering ville være nødvendig for å produsere nok mat i verden. Det var om lag like mange (31 og 37 prosent) av de spurte som mente utvikling av genmodifisering ville være eller ikke ville være nødvendig for å produsere nok mat i verden. Slik var det både i 2017 og 2020.

Om lag halvparten mente det var sannsynlig at genmodifisering ville ha negative effekter på natur og økosystemer. Kvinner var mer bekymret enn menn. Yngre var mer bekymret enn de eldre. Det samme gjaldt for folk med høy utdanning og folk bosatt på landsbygda. Fra 2017 til 2020 var det en økende andel som mente genmodifisering vil kunne utgjøre en helserisiko for mennesker og dyr.

Det var ingen endring i synet på hvorvidt genmodifisering ville bidra til økt industrilandbruk. Seks av ti mente denne teknologien ville bidra til dette.

En større andel mente genmodifisering ville føre til mindre bruk av sprøytemidler. En av fire mente genmodifisering er nødvendig for skape et mer bærekraftig samfunn.

Vil du spise genmodifisert mat i fremtiden?

Hvis utvalgte genmodifiserte produkter som er tillatt på det amerikanske markedet hadde vært tilgjengelige i norske butikker, ville flest spist potet og færrest laks eller mais. Tre av ti ville ha spist kjøtt fra genredigert svin og laks hvis slike produkter ble en realitet i fremtiden.

Åtte av ti begrunnet sin bekymring for å spise genmodifiserte produkter med mulige negative følger for natur og økosystemer. Syv av ti var bekymret for negative følger for egen helse. Om lag halvparten var bekymret for velferden for husdyr og oppdrettsfisk. Det var små endringer å spore fra 2017 til 2020. I den samme tidsperioden økte andelen som var svært eller ganske positive til salg av genmodifiserte produkter i norske dagligvarebutikker fra 15 prosent til 24 prosent. Det var også en flere som mente merking av genmodifiserte produkter er viktig.

Hvor er det viktig å få kunnskap om hva forbrukerne mener om genmodifisering?

– Vi i GMO-Nettverket arbeider for å sikre forbrukere og matprodusenter retten til å velge GMO-frie alternativer. For oss er det derfor viktig å ha et best mulig kunnskapsgrunnlag om forbrukeres holdninger til GMO, sier Aina Bartmann, daglig leder i GMO-Nettverket.

Om undersøkelsen

Webundersøkelse med et representativt utvalg på 1066 personer. Gjennomført av Norstat for SIFO i januar/februar 2020. Tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i januar/februar 2017.

Referanse

Annechen Bahr Bugge: GMO-mat eller ikke. Har det vært endringer i forbrukernes syn på genmodifisert mat fra 2017 til 2020? SIFO-rapport nr. 3-2020