Synspunkt | Lars Esholdt: På dørstokken til en absurd verden

­Lars Esholdt er hodejeger og eier av Esholdt Excecutive Search i Oslo.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: I rommet, blant gass- og steinplaneter, ligger en liten tilfeldighet. På basis av 14.000.000.000 års skapelse finnes det der en liten planet som så sin begynnelse for om lag 5.000.000.000 år siden.

1.800.000 til 100.000 år siden utvikledes Homo erectus. For 400.000 år siden mestret mennesket ilden som tillot å steke mat med et større næringsinntak til følge (utvikling av hjernen).

Vi er ett av få levende unntak i dette universet som vi kjenner til uten dog at vi på noen måter har oversikt over vårt eget solsystem med en stjerne. Om vår egen galakse, Melkeveien, vet vi enda mindre – og så har vi universet og deretter multiverset.

Jorden er blå og beboelig for oss, og vi omgir oss med ugjestfrie både golde og altfor varme naboplaneter – så langt vi kan se og observere. Det finnes eksoplaneter, men så langt vet vi ikke om det finnes liv. Sannsynligheten er imidlertid stor.

Alt inviterer egentlig til idyll og takknemmelighet. Vi er her, vi føder barn, vi lever, vi drømmer, nyter og spiser. Vi har en tilmålt tid på jorden, og den bør benyttes vel og meningsfylt.

I det univers vi kjenner, representerer vår tid på jorden et særdeles kort øyeblikk.

Krig og daglig vold

Ved nærmere ettersyn kan vi observere at den samme regnskogen som vi så for 20 år siden blir mindre, selv om det er uomtvistelig at nettopp disse er et viktig grunnlag for vår eksistens. Havene svines til, korallrev forsvinner.

Røyk stiger mot himmelen, og lysglimt oppstår i en region som kalles Midtøsten. Lengre nordover ligger et land som heter Ukraine. Det samme skjer her, og enda lenger nordpå er det innimellom glimt i et av våre naboland, Sverige.

Makt korrumperer og de som representerer folkene, tilraner seg fordeler i form av urettmessige skattelettelser, forfordeling av venner og kjente og foretar handler på basis av informasjon som alene kan oppnås ved nettopp å være folkevalgt eller befinne seg i kretsen til en slik person.

Uten til fulle å forstå alle de bakenforliggende motiver og årsaker, så tegner ovennevnte konturene av en på grensen til absurd verden.

Maktesløshet

En følelse av maktesløshet kan enkelt tilsnike seg idet jeg vet at det mest effektive jeg kan gjøre, er å feie for min egen dør og sørge for at jeg, i mitt møte med andre, bidrar til fred og forsoning.

Jeg tror på at alle som kjemper, dypest sett ønsker fred for seg og sine, men kanskje krever det enda flere proteiner til hjernen å forstå implikasjonene av dette.

Om det er Koranen, Bibelen eller hinduistiske skrifter, så har jeg aldri møtt personer som ikke forstod verdien av barn og det å være far. Å ære den kvinne som har født barnet, har heller ikke vært kilde til misforståelser eller uenighet. Å ære sin egen mor og far, bør også være en «no-brainer».

«Fred på jord til menneskers velbehag» er en noe mer behagelig tilstand enn «tann for tann», men begge utsagn stammer fra samme troskompleks. Det er derfor høyst nødvendig å:

• Respektere de som tenker annerledes
• Ha et dyptfølt ønske om fred.
• Prate sammen – i stedet for å la våpen tale.
• Finne felles løsninger. Det betyr «gi og ta»
• «Feie for sin egen dør» – alternativt «måke».