Fortsatt drikkevann i magasinene

Noen kommuner hadde store problemer med vannforsyningen under årets tørkesommer, særlig i Sør-Norge. Nå er situasjonen langt bedre for de aller fleste, selv om mange vannverk ønsker seg en regnfull høst for å fylle magasinene. Her fra råvannskilden Nord-Elvåga i Østmarka utenfor Oslo. (Foto: Mattilsynet).

Mattilsynet har kartlagt status i magasinene hos 392 vannverk etter tidenes tørkesommer. Noen kommuner meldte om store problemer, og mange innførte restriksjoner for å få bukt med økende vannforbruk. Nå er imidlertid situasjonen tilfredsstillende hos de aller fleste vannverkene.

Årets sommer i Sør-Norge var den varmeste og tørreste siden 1947, og varmerekorder ble satt i fleng.

I juli gikk Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) ut med informasjon om at grunnvannstanden – ut fra deres modellberegninger – var sunket betydelig, og at enkelte brønner kunne forventes å bli uten vann.

Mattilsynet fører tilsyn med vannverkene, både de private og kommunale. For å vite mer om situasjonen etter tørken, ble det i juli sendt ut en spørreundersøkelse til 416 vannverk. Disse forsyner ca. 3,2 millioner mennesker med vann. 392 vannverk svarte på undersøkelsen.

Ikke mangel på vann, men på teknisk kapasitet
160 vannverk svarte at de hadde innført restriksjoner på vannbruken. Restriksjonene var hovedsakelig rettet mot bruk av spreder ved vanning av gressplenen eller andre arealer. Abonnentene ble også oppfordret til å redusere sitt totale forbruk av vann. Dette berørte ca. to millioner fastboende, primært på Sørlandet, Østlandet og Vestlandet.

– Det interessante er at restriksjonene i hovedsak ikke var innført på grunn av vannmangel, men på grunn av at forbruket var større en det vannbehandlingsanlegget klarte å produsere eller det ledningsnettet klarte å levere, samtidig som kvaliteten på vannet skulle være god, sier seniorrådgiver Morten Nicholls i Mattilsynet.

Tørt i sør, nok vann i midt og nord
I Akershus, Oslo og Østfold svarte 75 prosent av vannverkene at de hadde innført restriksjoner eller anbefalinger knyttet til bruken av vann. For noen ble tilgangen til vann beskrevet som en utfordring, særlig hvis tørken fortsatte i flere uker.

Ullensaker og Nannestad startet arbeid med å etablere nye grunnvannsbrønner. Ca. 1.2 millioner fastboende var berørt av restriksjonene i disse fylkene.

I Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark oppga 55 prosent av vannverkene at de hadde innført krav eller anbefaling om å redusere vannforbruket. Dette hadde klar effekt, og medførte at vannverkene ikke betraktet situasjonen som et problem. Også i denne regionen var kildekapasitet ikke hovedproblemet, men kapasiteten i ledningsnettet.

I Agder-fylkene, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane hadde 70 prosent av vann-verkene som svarte oppgitt at de hadde innført restriksjoner. Dette berørte i overkant av 500.000 fastboende i regionen.

I Trøndelag samt Møre og Romsdal var bare 18 prosent av vannverkene som deltok i undersøkelsen berørt av restriksjoner i vannforbruket. Disse forsynte ca. 50.000 fastboende, det vil si betydelig færre berørte enn i de øvrige regionene. Årsaken til at så få innførte restriksjoner kan delvis være at byene har tilgang til kilder med god kapasitet. Nettets kapasitet omtales i liten grad som årsak til restriksjonene. Det var heller ikke like varmt og tørt her som lenges sør, slik at behandlingsanlegget og ledningsnettets kapasitet ikke ble like avgjørende.

Ingen av de 75 vannverkene som ligger i Mattilsynets region nord (Troms, Finnmark og Nordland) oppga at de hadde innført restriksjoner på vannbruken.

Mens 160 vannverk hadde innført restriksjoner i juni og juli, så var det bare 42 som i løpet av første halvdel av august vurderte nye restriksjoner.
For mange vannverk kreves det imidlertid godt med nedbør i løpet av høsten slik magasinkapasiteten ikke svekkes ytterligere i løpet av vinteren.

Relaterte artikler