Etterretninger nr. 32, 2009

ARBEIDSMILJØ

Føler seg ikke verdsatt

Oppsigelser, kutt i lønninger og få muligheter til utvikling er i ferd med å skape en misfornøyd arbeidsstokk som er mer tilbøyelige til å hoppe av skuta så snart økonomien bedrer seg. Det viser en undersøkelse blant 50.000 arbeidstakere utført av Corporate Leadership Council (CLS). Rundt 42 prosent svarer at de ikke tror arbeidsgiveren er opptatt av å ta vare på deres interesser.

Den økonomiske nedturen har forverret forholdet mellom arbeidsgivere og ansatte dramatisk. Mange opplever et brudd med det de ble avtalt i arbeidskontrakten. Ikke overraskende har engasjementet til de ansatte sunket: Antallet ansatte som oppgir at de legger inn sitt høyeste gir i jobben har sunket med 50 prosent siden 2007.

Et dårligere forhold mellom arbeidsgiver og ansatte påvirker ikke bare innsatsen til de ansatte, men øker også sannsynligheten for at de forlater bedriften. Akkurat nå kan det virke som om dette ikke er et problem, siden et strammere arbeidsmarked hindrer de ansatte i å si opp. Men nye data tyder på at økonomien er i ferd med å bedre seg, og økonomer forventer at arbeidsmarkedet henger seks til ni måneder etter den generelle økonomien. Når det etter hvert blir flere muligheter på jobbmarkedet, vil flere misfornøyde arbeidstakere gå inn på markedet igjen. Dette er en stor utfordring for bedriftene, men gir også muligheter. Hvordan kan man sikre seg mot at de beste ansatte ikke forlager skuta når jobbmarkedet blir bedre?

Forholdet mellom arbeidsgiver og ansatt blir definert av de fordeler hver part får av arbeidsavtalen. For å hindre at ansatte slutterm må man bygge opp den opplevde verdien av ansettelsesforholdet. De mest omtalte forutsetningene for at ansatte skal være fornøyd, er stabilitet og økonomisk kompensasjon. Uro i organisasjonen tar lang tid å bli kvitt. Det beste bedriften kan gjøre, er å unngå å gi falske løfter om bedring i framtiden. Deretter er det andre faktorer som kan øke tilfredsheten: Mange ansatte har fått nye roller på jobb, som de ikke er interessert i. Undersøkelsen viser at en viss mulighet til å definere egen rolle, gjør ansatte mer tilfredse. Et godt sosialt miljø og kvalifiserte medarbeidere er henholdsvis 22 prosent og 17 prosent viktigere i 2009 enn det var i 2006. Dersom det er stor usikkerhet på jobb, vil du i hvert fall ha hyggelige omgivelser. Dessverre oppgir nær 60 prosent at forholdet til kolleger er blitt verre i perioder med oppsigelser og restrukturering.

Referanse: The Economist

ARBEIDSMARKED

Løsningen er SMB og flexicurity

På grunn av globaliseringen vil industrier og store selskaper flytte både produksjon og forskning og utvikling nærmere de voksende markedene i Kina, India, Øst-Europa og Latin-Amerika. Derfor er fremtidens arbeidsmarked avhengig av at det skapes nye jobber i små og mellomstore bedrifter, argumenterer svenske Jan Edling i en kommende bok om globaliseringen. Edling er tidligere utreder i svenske LO og er nå ansatt som strateg i statlige Vinnova, som støtter innovasjon og forskning for holdbar vekst. Men nye jobber i små og mellomstore bedrifter kommer ikke av seg selv, og Edling foreslår skattefradrag for risikokapital som investeres i vekstselskaper og generelle avdrag for mindre selskapers utgifter for forskning og utvikling.

I motsetning til sin tidligere arbeidsgiver, LO, er Jan Edling også tilhenger av å øke fleksibiliteten på arbeidsmarkedet. Han argumenterer for såkalt flexicurity slik det praktiseres i Danmark. Begrepet betegner et reguleringsregime som skal ivareta både virksomhetenes behov for fleksibilitet og arbeidstakernes behov for sikkerhet. Men Edling legger vekt på at ansattes trygghet ligger i utdannelse og kompetanse, heller enn reguleringer, og at det derfor bør innføres en kompetanseutviklingskonto for hver enkelt, som arbeidsgiverne, de ansatte og staten finansierer til sammen.

Referanse: Svenskt Näringsliv

LEDELSE

Fotballtips til ledere

Sist uke ble det danske fotballandslaget klart for fotball VM i Sør-Afrika. Den erfarne danske journalisten Carsten Steno peker på at det å lede et landslag er som å lede en mellomstor bedrift. Derfor mener han det er relevant å se hva moderne ledere kan lære av landslagssjef Morten Olsen. Han trekker frem seks punkter:

*Kontinuitet: Olsen har spilt 4–3–3 helt siden han tiltrådte som sjef. Konseptet har spredt seg nedover i ungdomsrekkene og skapt en hel generasjon av unge som spiller på en bestemt måte. Det faste systemet gjør at det er lettere å velge spillere til laget. I ledelsessammenheng betyr det at man har en langsiktig strategi og organisasjonsstruktur som hindrer slingring.

*Personalledelse: Å pleie sine ansatte og løse konflikter er essensielt innenfor ledelse. Her har Morten Olsen fått det beste ut av sine menn.

*God i motvind: Treneren måtte stå imot hardt vær da han gikk glipp av EM i 2007.

*Snu vinden: Olsen måtte forandre omgivelsene rundt landslagstreningene. I ledelsesterminologi kalles dette å revitalisere.

*Kommunikasjon: Når man vet hva man vil, er det lettere å ha en dialog.

*Skape ro i rekkene: En leder skal unngå gruppedannelser og intern splid. En leder må gå i spissen med arbeidsmessig disiplin og må unngå å pleie vennskap med enkelte personer på laget. Det kan være ensomt, men er nødvendig for å unngå gruppedannelser og splid.

Referanse: Erhvervsbladet

Det er med lederskap som med pornografi. Jeg kan ikke definere det, men jeg vet hva det er når jeg ser det.

H. Norman Schwarzkopf

LEDELSE

Kollegene gir mest ros

Ros fra sjefen er ikke hverdagskost. Kollegene er langt flinkere til å fortelle deg at du gjør en god jobb, viser en spørreundersøkelse utført av det svenske arbeidsmiljøtidsskriftet Du&Jobbet. Undersøkelsen tyder på at ros og anerkjennelse er mangelvare i arbeidslivet. Bare to av ti svarer at de synes de får nok ros for jobben de gjør. Et stort flertall etterlyser mer ros både fra sjefen og fra kolleger. Bare 1 prosent sier at sjefen omtaler dem i rosende ordelag hver dag, 17 prosent sier at det skjer omtrent en gang i uken, 25 får høre det månedlig, mens 57 prosent sjelden eller andre får ros fra sjefen. Kollegene er flinkere. 5 prosent sier at de daglig får ros fra kollegene, 17 prosent får det hver uke, 25 prosent hver måned, og 32 prosent får det sjelden eller aldri. All ros er imidlertid ikke god ros. For at det skal tas positivt imot, må den oppfattes som ekte og ærlig, den må være fortjent, og den må ikke fremføres som noe som bare slenges ut. En del av de spurte mener at positive ord også bør være koblet med en eller annen form for bekreftelse, som lønnsløfter eller innflytelse.

Referanse: Du&Jobbet

MOTIVASJON

Halvparten forstår lønnsfrys

Nesten halvparten av dem som har fått lønnen frosset eller arbeidskontrakten endret i løpet av finanskrisen, sier at de forstår arbeidsgiver og at det var nødvendig å gi fra seg goder for å berge arbeidsplassen. Det viser en spørreundersøkelse PricewaterhouseCoopers (PwC) har gjort blant 700 arbeidstakere som har fått sine betingelser forverret. 3 prosent sier til og med at de føler seg mer motivert nå, fordi de mener sparetiltakene viser at arbeidsgiveren er besluttsom. 34 prosent sier at kuttene har gjort dem mindre motivert, mens 8 prosent sier det har gjort dem sinte.

Jon Terry i PwC konstaterer at måten sparetiltakene kommuniseres på, har alt å si for hvordan de påvirker arbeidsmiljøet. Noen steder har lønnsfrys, endringer i pensjonsordningene, stans i nyansettelser og barberte opplæringsbudsjetter rokket ved tillitsforholdet mellom arbeidsgivere og deres ansatte. Andre steder har arbeidsgiver lykkes i å få mer utav færre ressurser og bevare et godt forhold mellom ledelse og ansatte, selv om lønnsfrys- eller kutt aldri er godt nytt for noen. Terry peker på at en del arbeidsgivere finner andre måter å vise at de verdsetter sine beste folk på, blant annet ved å innvie dem i bedriftens planer for lederutvikling eller ved å gi en ekstra påskjønnelse for enkeltprosjekter.

Referanse: People Mangement

MISTRIVSEL

Jobbstress brer om seg

I Frankrike har en rekke selvmord blant ansatte på nasjonale storheter som France Telecom, Renault, Peugeot og EDF skapt en nasjonal debatt om hvordan det egentlig står til i næringslivet for tiden. Men problemet med mistrivsel på jobb er langt fra et fransk problem. Statikkens dystre tale kan man lese ut fra flere undersøkelser gjengitt i tidsskriftet The Economist:

America’s Bureau of Labour Statistics rapporterer at arbeidsrelaterte selvmord har økt med 28 prosent mellom 2007 og 2008. Og selvmord er bare toppen av isfjellet når det gjelder mistrivsel på arbeidsplassen. Antall arbeidsrelaterte selvmord er enda høyre i Europa.

En undersøkelse gjort av det amerikanske konsulentbyrået Centre for Work-Life Policy, fant at mellom juni 2007 og desember 2008 sank lojaliteten de ansatte har til sine arbeidsgivere, fra 95 til 39 prosent. Et annet konsulentbyrå, DDI, fant at over halvparten av respondentene beskrev jobben som «stillestående», som betyr at de hadde ingenting interessant å gjøre og at det var lite håpe om forfremming. Krisen gjør at folk klamrer seg til jobben, men så snart krisen slipper taket, har de planer om å søke seg til andre steder.

Referanse: The Economist

HELSE

Slutt på røykepausene

Irritert over kollegaer som lukter røyk og som forsvinner ut for å ta seg en blås flere ganger i timen? Fra og med 1. mai neste år innfører Stockholms største arbeidsgiver forbud mot røyking på jobben. 45 000 ansatte innen skole, barnehager og eldreomsorg mister da muligheten til å røyke på jobben. Den formelle beslutningen om å innføre forbudet blir tatt senere i høst, men forslaget har full støtte i den borgelige majoriteten. Forbudet vil imidlertid ikke gjelde i lunsjen, ettersom den er ubetalt arbeidstid. Røykeslutt i arbeidstiden vil også bli innført i Göteborg kommune, og en rekke andre svenske kommuner vurderer å gjøre det samme. Ifølge det svenske folkehelseinstituttet koster hver enkelt røyker arbeidsgiveren 31.300 kroner ekstra i året. De har da beregnet at vedkommende i snitt bruker 30 minutter daglig på uvanen. I tillegg er røykere oftere borte fra jobben enn ikke-røykere.

Referanse: SvD.se

Verden i tall

Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken.

Frankrike 9,9 %

USA 9,8 %

Euro-området 9,6 %

Tyskland 8,2 %

Sverige 8,0 %

Storbritannia 7,9 %

Island 7,7 %

Japan 5,5 %

Danmark 3,7 %

Norge 2,7 %

Referanse: tradingeconomics.com, aetat