Usunn livsstil kan koste dyrt

Skader knyttet til røyking er en livsstil som er selvpåført. Derfor bør røykerne selv ta regningen. Det mener den yngste gruppen i en spørreundersøkelse TNS Gallup har gjennomført for forsikringsselskapet If. En av fire i alderen 16 til 34 år mener at røykere skal nedprioriteres i helsekøen, og eventuelt betale selv. Hver tredje nordmann under 50 år mener at det er urettferdig at røykere får samme pris på pensjonsforsikringer som andre.

Tilbøyeligheten til å stille spørsmål ved om de som ikke trener eller rører seg i det hele tatt, skal ha samme tilgang på forsikringer som de mer spreke i befolkningen, er også større blant nordmenn under 50 år.

Mangel på helsetjenester i fremtiden, og økende krav til prioriteringer får mer enn halvparten av alle nordmenn til å ville betale ekstra for å få behandling raskere, viser undersøkelsen.

Forsikringsselskapet har sett en økende etterspørsel etter private helseforsikringer, og i Danmark og Sverige har etterspørselen nærmest eksplodert, ifølge tall fra selskapet. – I Norge er det først og fremst arbeidsgiver som kjøper helseforsikringer for sine ansatte. Men prognosene våre går i retning av at private kommer etter. Vi er opptatt av egen helse, og tror ikke at vårt eget helsevesen vil være i stand til å gi oss det helsetilbudet vi vil ha – når vi vil ha det, sier leder for samfunnskontakt i If, Elin Kleven. Hun tror at debatten om hvem som skal betale for hva må reises snarest, fordi forsikringsselskapene vil ha de sunne og friske som kunder. Tunge pasienter med kompliserte sykdommer kommer det offentlige helsesystemet til å bli sittende igjen med.

Ikke nok til alle

Ved siden av økt privat etterspørsel etter helsefremmende produkter eller konsepter fra arbeidsgiver, er det i samfunnets interesse å holde arbeidstakere friske, og lengre i jobb. Enkelte arbeidsgivere inngår avtaler med treningssentre, andre kjøper helseforsikringer, noen tilbyr tilgang til psykologer, og andre utarbeider retningslinjer for å forebygge skader. Nye muligheter til å diagnostisere og behandle vil drive frem nye markeder og endre prioriteringene i helsepolitikken. Utviklingen tvinger frem etiske debatter. Men foreløpig har ikke nordmenn flest noen tro på at helsevesenet skal bli billigere. Ni av 10 nordmenn tror at helsevesenet om 10 til 15 år kommer til å koste samfunnet mer enn i dag (se figur 1). Siden helsevesenet vil koste mer, mener også folk flest at den største utfordringen blir å få pengene til å strekke til. 36 prosent mener at økonomien blir den største utfordringen for helsevesenet i fremtiden (se figur 2). Nordmenn tror i større grad enn svensker og finner at den økte helseregningen vil komme i form av økte skatter. 70 prosent tror på økt skattetrykk om ti år.

Likevel mener åtte av 10 nordmenn at alle har lik rett til behandling. Verken røyking, alkoholisme eller de som aldri trener, skal nedprioriteres i helsekøen, selv om unge voksne nordmenn i økende grad mener det bør koste ekstra å føre en usunn livsstil.

Redusere risiko

Finansnæringens Hovedorganisasjon(FNH) melder at antall med helseforsikring har økt fra 42.000 til nær 98.000 i løpet av de siste to årene. Men nåløyet blir stadig trangere for dem som ønsker helseforsikring. Forsikringsselskapene vil helst ha friske kunder, flere blir rett og slett nektet forsikring – eller så blir premien meget høy.

– Vi kan ikke risikere å sitte igjen med kunder vi taper penger på, vi må ha økonomiske muskler som er sterke nok til at vi har noe gå på når det virkelig går galt, sier Elin Kleven, og refererer til flom, snøskader og rasulykker. Dermed må noen velges vekk. Ikke alle kan få en forsikring som dekker ulykker fra a til å, ei heller er det mulig å få en uføreforsikring som gjelder hele spekteret, slik det en gang var. Forsikringsselskapene har ikke sittet stille og sett på alle nye diagnoser som fører rett til uførhet og utløste trygderettigheter, eller forsikringsutbetalinger. Listen over hva du kan få, eller ikke få, er jevnlig oppe til vurdering. For alle dem som møter en plutselig sykdom er det ikke et spørsmål om hvem som tar helseregningen, det gjør vårt felles helsevesen, men for dem med livsstilssykdommer, dem det er blitt for dyrt å forsikre, er det ikke lenger et spørsmål. Det gir seg selv. For virkeligheten er ifølge If brutal. De dyre forsikringskundene som risikerer å bli langvarig og alvorlig syke som et resultat av egen livsstil, må det offentlige ta regningen for. Forsikringsselskapet vil forsikre dem som har tatt, og som tar ansvar for egen helse.

– Vi er tjent med å være åpne på dette punktet. Politikerne har ennå ikke forstått virkeligheten, at det skal lønne seg for dem som vil holde seg friske og i form. Disse forsikringene øker i omfang, de gir trygghet dersom noe skulle skje. Prisen på forsikringer for dem som løper en helserisiko i forhold til blant annet livsstilssykdommer vil bli så høy at polisen blir uinteressant, sier Kleven.

Redaksjonen Mandag Morgen

Britt Wang

britt@mandagmorgen.no

TEKSTBOKS

Slik vil forsikringsbransjen vurdere deg

Er du rundt 40 år, men litt bekymret for hva som kan skje? Er du frisk og rask, men stoler ikke helt på hva hvilket helsetilbud du kan få dersom det går galt? Ja, da kan du tegne en vegg til vegg-avtale som forsiktige Ludvig i Flåklypa ville vært fornøyd med. Men det koster. Med 20.000 kroner i premie per år kan du sove rimelig trygt, bevege deg fritt og stort sett gjøre som du vil. Dekket er du i de fleste selskaper, uansett.

For bare 15 til 20 år siden var uføreforsikringer en slik vegg til vegg-forsikring. Ingen ble uføre av å ha litt vondt, være litt deppa, eller ha møtt veggen. Det visste de færreste hva var, men nye diagnoser utfordrer forsikringsselskapenes eksperter på risikovurderinger.

Bransjen tror på størst vekst i behandlingsforsikringer. Men først må grensen for hvor det offentlige slutter, og hvor det private begynner, avklares. – Det råder en oppfatning om at det er helt ok å spe på med private midler for å oppnå en bedre pensjon, mens det er mindre sosialt akseptert å kjøpe seg kreftbehandling utenfor helsekøen, sier Nordisk leder for personforsikringer i If, Bodil H.T.C. Schnitler, som tror at lang ventetid ved offentlige sykehus har skapt grobunn for private helseforsikringer.

– Å skulle være sykemeldt i et halvt år for å vente på en kneoperasjon er meningsløst, sier hun. To av tre nordmenn tror at ventetiden i det offentlige helsevesenet kommer til å bli lengre i fremtiden, og hver fjerde mener den kommer å bli mye lengre. Det er sørlendinger og vestlendinger som frykter mest for ventetidene, og bekymringene gjelder uansett alder, utdannelse eller inntekt.