Slik ble Israel en oppstartsnasjon

I boken Start-up Nation (2009) går forfatterne rett på klyngeteori når de skal forklare hvorfor et land med 8 millioner innbyggere omkranset av fiendtlig innstilte oljeland kan være verdens mest innovative. Klyngeteorien sier at oppstartsselskaper lykkes bedre når de har nærhet til kunnskapssentre, store selskaper, lokal kompetent arbeidskraft og smart kapital, noe Israel har i massevis. Men i tillegg er det noen andre ingredienser som ikke er like enkle å kopiere.

Kultur for gründervirksomhet

Den jødiske kulturen blir løftet frem som spesielt god til å få frem mennesker som søker det nye; dette er egenskaper som individualisme, egalitarisme og pleie/forstring/omsorg, ifølge forfatterne.

Særegent for Israel er at den obligatoriske verneplikten spiller en rolle for utviklingen av oppstartselskaper. Hæren rekrutterer spesielt begavede studenter fra videregående til teknologisk avanserte elitekurs. Disse studentene får dermed et nyttig nettverk og teknisk kompetanse når de etter endt verneplikt tar en utdanning, eller går rett ut i arbeidslivet. Siden alle har vært i hæren, ofte i flere år, fungerer forsvaret som et nettverk – en god kontakt er bare en telefonsamtale unna. I den israelske hæren får man minimalt med veiledning fra toppen, man er ventet å improvisere selv om det betyr å bryte med regler og normer. En underordnet offiser er på fornavn med sine overordnede. Ser man noe som er galt, sier man i fra.

– Jødende har alltid vært «trøbbel makers» – we always break the rules, sier den israelske venturekapitalisten Jon Medved og legger til at det er en av de viktigste egenskapene en gründer kan ha.

Etnisk mangfold

Innvandringslovene blir også løftet frem som en viktig ingrediens.

– Mange utlendinger tror Israel er et hvitt land, med amerikanske eller europeiske jøder, men sannheten er at vi er 80 prosent jøder og 20 prosent ikke-jøder, sier Medved.

I tillegg kommer det faktum at de fleste av jødene er fra afrikanske eller asiatiske land.

– Vi er i realiteten et land med et mangfold av etnisiteter, akkurat som Silicon Valley, sier Medved.

Er man jødisk får man automatisk oppholdstillatelse til seg selv og eventuelle ikke-jødiske nærmeste familie. Slik importeres ideer fra alle verdens hjørner.

«Chutzpah»

Til sist, og kanskje viktigst, er det jødiske utrykket «chutzpah» – som kan oversettes med breialhet eller frekkhet. Det utrykker troen på at Israelere har en spesiell evne til å avvise den etablerte lære og overkomme motgang.

I boken skriver Senor og Singer at en utenforstående ville sett chutzpah alle steder i Israel: I måten studenter snakker til professorer, hvordan ansatte utfordrer lederne sine, sersjanter tviler på generalene, og byråkrater som offentlig tviler på sine ministere. Israelere er trent opp til å krangle med sine overordnende.

– Det er ikke alltid det blir et velfungerende samfunn av krangling, men det blir gode gründere av et slikt system, sier Medved.