Nyheter
Sukkerfri sommer-rekord
I august hadde sukkerfri brus en markedsandel på 58,7. Det er den høyeste sukkerfriandelen som er målt for brusmarkedet i Norge. Rekorden setter punktum for en sommer i den sukkerfrie brusens tegn: Hver eneste måned gjennom sommeren har de sukkerfrie variantene hatt høyere markedsandeler enn noen sommer tidligere. Samtidig fortsetter handelslekkasjen til Sverige.
Tallene kommer fram i salgsstatistikken for august, som Bryggeri- og drikkevareforeningen (BROD) publiserte i dag.
- Norge har nå et av verdens sunneste bruskonsum. Det skal vi være stolte av, men det kommer ikke av seg selv. Produsentene har satset tungt på å utvikle sukkerfrie smaker som folk liker, og prioritert de sunnere variantene i markedsføringen. Med disse salgstallene går drikkevarebransjen foran og viser vei for resten av næringsmiddelindustrien, sier Erlend Vagnild Fuglum, direktør i BROD.
- Andelen sukkerfri drikke har økt jevnt over lang tid. De nye tallene tyder på at den positive trenden forsterkes og ikke bremser opp, fastslår Fuglum.
Grensehandel rammer brussalget
Han peker på at alt likevel ikke er rosenrødt. Siden den såkalte "sukkeravgiften" ble økt i
2018 har det totale salget av brus i Norge gått ned, samtidig som grensehandelen fortsetter å øke, senest bekreftet i tall nylig publisert av Statistisk sentralbyrå. Statistikk fra pantesystemet viser også at handelslekkasjen på drikkevarer er større enn den generelle veksten i grensehandel.
En nedgang på 17,5 millioner liter
Samtidig som grensehandelen med brus øker, ble brussalget i Norge redusert med 17,5 millioner liter de siste 12 månedene - en nedgang på 3,69 prosent.
- Arbeidsplasser og verdiskaping sluses over grensen, men vekst i grensehandel er ingen naturlov. Med politisk vilje kan problemet begrenses. Det har Danmark vist med endring av sitt avgiftssystem, sier Fuglum.
Han peker på at Folketinget i nabolandet i sør noen år tilbake vedtok flere «grensehandelspakker». Resultatet ble betydelige reduksjoner i grensehandelen mot Tyskland, økte skatte- og avgiftsinntekter for staten, økt sysselsetting i næringsmiddelindustri og varehandel og redusert kriminalitet fra smugling.
- Regjeringen har et valg: De kan støtte norsk produksjon og norske arbeidsplasser, eller de kan fortsette å sponse svenske handelsmenn. Det valget tas i statsbudsjettet for 2020, avslutter Fuglum i en pressemelding.
