Tålmodig finansiering gir rask utvikling

Festina lente – il langsomt - var mottoet til keiser Augustus. Kanskje hadde det passet like godt for amerikanske Jacqueline Novogratz (se tekstboks) som leder det filantropiske investeringsfondet Acumen Fund. Den tidligere investeringsbankeren strutter av engasjement for verdens fattige, men mener løsningen ligger i langsiktige investeringer som kan gi det hun kaller «transformative businesses» eller endringsskapende virksomheter. For to uker siden var hun en av ganske få stemmer som talte på vegne av de aller fattigste under det store næringslivstoppmøtet om klimaendringer i København (World Business Summit on Climate Change).

I den senere tid har bistandens rolle som verktøy i fattigdomsbekjempelse kommet under stadig kraftigere kritikk, ikke minst etter at zambiske Dambisa Moyo publiserte sin bok «Dead Aid – Why Aid is not working and how there is a better way for Africa». Der går hun til frontalangrep på det hun ser som avhengighetsskapende og kontraproduktiv snillisme. Den Oxford-utdannende økonomen hevder i sin bok at de landene som har avvist bistand kan vise til en langt bedre utvikling. Hun er selv blitt kritisert for svak faglig metode i sin argumentasjon, men opplever like fullt stor støtte i Afrika, fordi hun sees som en uredd og kompetent «innfødt» stemme, som tør å irettesette overbærende vestlige organisasjoner.

Novogratz på sin side mener det er feil å vurdere bistand som et enten-eller-fenomen. Hun understreker overfor Mandag Morgen at hjelp er helt avgjørende i de fleste menneskers liv, og at vi heller bør spørre oss selv hvordan vi kan styrke bistanden. Fremfor alt er hun opptatt av at bistand alene ikke løser utfordringene, fordi den alt for ofte fører til «ovenfra og ned»-orienterte løsninger, som leder til korrupsjon og kun tjener den etablerte eliten.

– Bistanden bør heller fokusere på å legge til rette for at markedene skal kunne tilby produkter og tjenester til alle innbyggerne, også de fattigste, sier Novogratz. Dette innebærer så ulike tiltak som å styrke forvaltningen, bygge veier, og tilby rene energikilder. Novogratz tror mange av de offentlige utfordringene vil finne sin løsning gjennom privat entreprenørskap, men at vi fremdeles vil trenge offentlige midler for å skalere produkter og tjenester, slik at de kan nå ut til alle de millionene som trenger dem.

Bistandsgründeren har også en klar oppfatning om hvordan vi kan utløse større private investeringer i u-land: – Investorer trenger å føle tillit før de vil investere i de minst utviklede landene.

Hun forklarer at Acumen Fund har kanalisert flere titalls millioner dollar til lavinntektsmarkeder, gjennom å fokusere på tre hovedelementer:

*Tålmodig kapital: Subsidiert rente og aktiv styring i form av «management assistance» for å sikre at virksomhetene både blir lønnsomme og at de kommer de aller fattigste til gode.

*Samarbeid med lokale kommersielle banker: Acumen utsteder tapsgarantier slik at bankene kan låne ut til ubetjente markeder. Dette setter dem i stand til å sanke erfaring innen dette segmentet, til en lav risiko.

*Fortelle de gode historiene: Det finnes mange solskinnshistorier som understreker den store talentpoolen som finnes i u-land, og som bare venter på gode muligheter til å settes i sving. Disse historiene må formidles til mulige investorer.

Acumen Fund ble stiftet i 2001, med kapital fra Rockefeller Foundation, Cisco Systems Foundation og tre private givere. Per i dag er den totale investeringsporteføljen på 35 millioner dollar, men planen er å mobilisere ytterligere 100 millioner innen utgangen av 2011. Fondet har valgt å fokusere på investeringer som hjelper fattige mennesker å få dekket de mest grunnleggende behov - som de har definert som rent vann, energi, landbruk, tak over hodet, samt basishelsetjenester. Hovedsaklig foregår investeringene i form av direkte lån til gründervirksomheter, men i enkelte tilfeller benyttes også andre instrumenter, som for eksempel garantier til lokale banker. Geografisk har fondet foreløpig valgt å konsentrere seg om India, Pakistan, Kenya og Tanzania (se tekstboks).

Utgangspunktet for Acumen er at verken veldedighet eller markedet alene kan bekjempe fattigdom. Førstnevnte fordi det i liten grad gjør mottagerne i stand til å selv løse sine problemer. Markedet kan på sin side ikke bidra i de aller fattigste områdene, ettersom bedriftene ikke ser noe inntjeningspotensial, og de lokale myndighetene ikke har skatteinntektene som skal til for å bygge ut infrastruktur. Acumen legger derfor vekt på at produkter og tjenester må utformes slik at de aller fattigste har råd til å kjøpe dem.

Så langt har de tålmodige investeringene gitt et tyvetalls vellykkede prosjekter i India, Pakistan og Afrika. Den kanskje fremste solskinnshistorien er produksjon av moskitonett i Tanzania i regi av A to Z Textile Mills. Denne tekstilprodusenten fikk først et lån på 352.000 dollar i 2002, etterfulgt av en kombinert lån/tilskuddspakke i 2005 på 675.000. Investeringsbeslutningen tok utgangspunkt i at malaria tar livet av over en million mennesker hvert år i Afrika, og at sengenett behandlet med innsektsdrepende middel er det mest effektive forsvaret. Det innovative produktet til A to Z er et nett som både er billig (fem dollar) og som inneholder et langtidsvirkende insektmiddel. Produksjonsvolumet har allerede kommet opp i 10 millioner nett per år, og enhetskostnadene fortsetter å synke. Det endelige resultat av dette er at stadig flere fattige får tilgang til produktet, samtidig som bedriften tjener penger og kan betale tilbake lånet til Acumen Fund.

Redaksjonen Mandag Morgen

Anders Nordeng

anders@mandagmorgen.no

Tekstboks

Jacqueline Novogratz

• Daglig leder av Acumen Fund som hun grunnla i 2001.

• Bakgrunn fra to Rockefeller Foundation-programmer: The Philantropy Workshop og The Next Generaion Leadership.

• Begynte sin karriere i Chase Manhattans avdeling for International Banking.

• MBA fra Stanford og BA i økonomi og internasjonale relasjoner fra Universitetet i Virginia.

Acumen Funds evalueringsverktøy

For vurderingen av hvert enkelt investeringsprosjekt, benytter portfolioforvalterne følgende fire kriterier:

*Finansiell bærekraft: Kan virksomheten betale tilbake lånet?

*Sosial innvirkning: Hvor mange mennesker blir berørt, og på hvilken måte? Denne vurderingen gjøres ofte som dybdeanalyser i samarbeid med ledende forskningsinstitusjoner.

*Skala: Hvordan er utsiktene til vekst/oppskalering? Og i hvilken grad vil dette øke antall brukere?

*Kostnadseffektivitet: Finnes det allerede andre bistandsaktører som tilbyr lignende tjenester i det samme markedet? Acumen har utviklet et eget verktøy som setter dem i stand til å sammenligne sine egne investeringer med andre (reelle eller hypotetiske) aktører.