Ansatte mener kvinner er de beste sjefene

Kvinner er best egnet til å lede bedrifter. Det mener 33 prosent av de rundt 400 norske arbeidstakerne som har deltatt i Randstads arbeidslivsundersøkelse. 27 prosent mener at det er menn som gjør den beste lederjobben.
Hva de resterende deltagerne i undersøkelsen måtte mene om ledelse og kjønn, vites ikke.
– Vi ser en gjennomgående trend i hele Europa som viser at europeiske arbeidstagere mener kvinner er dyktige ledere. I bare to europeiske land mener over halvparten av arbeidstagerne at menn er best egnet til å lede. Det er også verdt å påpeke at en stor andel av arbeidstakerne ikke ser ut til å bry seg om ledernes kjønn, sier Camilla Grana, daglig leder i rekruttering-, bemanning- og HR-selskapet Randstad.

Flest vil ha mann som sjef

Etter å ha fått spørsmål om hvorvidt kvinner eller menn er best egnet til å lede en bedrift, ble deltagerne i undersøkelsen konfrontert med påstanden om de personlig heller ville ha en mannlig sjef enn en kvinnelig sjef, og motsatt.
Og på dette punktet viser det seg at det er mennene som er mest populære. 37 prosent av de spurte svarer at de heller vil ha en mannlig enn en kvinnelig sjef. En litt mindre andel, 34 prosent, vil heller ha en kvinnelig sjef enn en mannlig.

– I undersøkelsen svarer arbeidstagerne at de har større tro på kvinnelige sjefer enn på menn når det kommer til egnethet. Like fullt er det flere som helst vil ha en mannlig sjef enn en kvinnelig sjef. Hvordan forklarer dere dette?
– Selv om vi de siste tiårene har hatt en flott og naturlig fremvekst av kvinnelige ledere, har det historisk - og er fortsatt - et stort overtall av mannlige sjefer, også i Norge. Dermed er det et faktum at de fleste kun har opplevd mannlige ledere, og muligens foretrekker det sikre fremfor det mer usikre de oppfatter ligger i et eventuelt kvinnelig lederskap. Vi mennesker har jo en tendens til å foretrekke det vi er kjent med fremfor det vi ikke har erfaring med - og spesielt gjør det seg utslag i når vi blir bedt om å svare på direkte spørsmål i denne typen undersøkelser, sier Grana.
– Er det mange nok deltagere i undersøkelsen til at man kan trekke konklusjoner om hvorvidt de ansatte faktisk fortrekker kvinnelige eller mannlige sjefer?
– Ja. Undersøkelsen gjennomføres fire ganger i året, blant arbeidstagere i privat sektor over 18 år. Det er aldri de samme som blir spurt to ganger på rad, og utvalget i Norge varierer mellom drøyt 400 og 600. Derfor er utvalget representativt nok til å kunne trekke disse konklusjonene.

Tror ikke på kvotering

– Hva med deg selv? Tror du at kvinner eller menn er best egnet til å lede en bedrift? Og – vil du helst ha en kvinne som sjef eller en mann?

– Kjønn er etter mitt syn uinteressant i forhold til hvor egnet en person er til å lede en bedrift. Hvem som er best egnet til å lede en bedrift, handler først og fremst hva som er bedriftens kjernevirksomhet samt hvilken fase bedriften er i - for eksempel oppstart, vekst, omstilling eller daglig drift. Dette må settes opp mot den aktuelle lederens personens erfaring, kvalifikasjoner og kompetanse, kombinert med vedkommendes personlige egenskaper, potensial og - ikke minst - motivasjon for å gjøre jobben, sier Camilla Grana som i løpet av karrieren har hatt både gode og mindre gode ledere av begge kjønn.
– Min opplevelse er at de gode lederne, uavhengig av kjønn, har fellesnevnere, akkurat som de mindre gode lederne har sine fellesnevnere. Med dette som bakteppe vil jeg helst ha en god leder. Uansett om det er en mann eller en kvinne.
87 prosent av arbeidstagerne som har deltatt i Ranstad Workmonitor i i Norge forteller at de har tro på mangfold og kjønnsbalanse mellom kvinner og menn i et lederteam. Et flertall, 55 prosent, har imidlertid ikke tro på kvotering som et verktøy for å få flere kvinner inn i lederposisjoner.