Motarbeidet av eget departement

Finansminister Kristin Halvorsen brenner for mer bærekraftige investeringer i Oljefondet, men får det ikke til på grunn av embetsverket i Finansdepartementet.

Publisert Sist oppdatert

Finansminister Kristin Halvorsen brenner for mer bærekraftige investeringer i Oljefondet, men får det ikke til på grunn av embetsverket i Finansdepartementet. Det kan vi lese ut av høringsnotatet om etiske retningslinjer for Oljefondet, som Finansdepartementet presenterte sist uke. Mellom linjene kan vi også lese at Etikkrådet bør flyttes over til Norges Bank.

Da statssekretær Roger Schjerva tidligere i vår deltok på et frokostmøte i Mandag Morgen-regi, tok han til orde for såkalt «positiv utvelgelse» av investeringsobjekter for en del av Oljefondet - for å støtte opp om «overgangen til en mer bærekraftig internasjonal økonomi». Dette som supplement til eierskapsutøvelsen som ivaretas av Norges Bank, og metoden for utelukkelse av selskaper, som utøves av Finansdepartementet etter forslag fra Etikkrådet.

Sist uke tok Finansminister Halvorsen på ny til orde for positiv utvelgelse. Men i høringsnotatet fra hennes departement fremgår det at embetsverket mener at statsråden har en dårlig ide. For å fremme sitt syn, har embetsverket bestilt en omfattende rapport fra økonomiprofessorene Thore Johnsen og Ole Gjølberg, som de trolig håper at ingen vil ta seg bryet med å gå nærmere etter i sømmene. Det håper vi mange vil gjøre, for den mangler både substans og relevans.

Professorrapporten som danner grunnlaget for Finandepartementets høringsnotat har ikke forsket på investeringsstrategier, de sammenligner kun ulike indekser. Tallene den bygger på gir heller ikke dekning for det entydige rådet departementet formidler. Spesielt er det overraskende at rådgiverne til Finansdepartementet overser eller fortier alle studiene som viser at det kan lønne seg å gjøre som Kristin Halvorsen ønsker. Store pensjonsfond, som amerikanske Calpers og nederlandske ABP, har oppnådd høyere avkastning enn Oljefondet. Ifølge McKinsey er årsaken blant annet at fondene har gått lenger enn Norges Bank i å jakte på selskaper og fond med bærekraftig og klimavennlig profil. Ifølge analysemiljøet Innovest oppnådde selskapene med lavere karbonforbruk – de såkalte «Carbon Performers» – en meravkastning på over 50 prosent i perioden 2004 til 2007.

Hva skal vi med Etikkrådet? er et annet spørsmål som høringsinstansene bør drøfte. Finansdepartementet har fått utført en evaluering av to amerikanske eksperter, som peker på en rekke svakheter og problemer ved dagens modell. Den viser at eierskapsavdelingen i Norges Bank og sekretariatet i Etikkrådet sliter med å samordne sine signaler til selskapene. Etter hvert som forventningene og kravene til eierskapsutøvelsen stiger, risikerer Norge å skape stadig mer forvirring: Er det Norges Bank eller Etikkrådet som skal sikre at Oljefondets investeringer både er etisk og samfunnsmessig ansvarlige?

Som kritikken mot Telenor har vist, er den tiden forbi da Oljefondet kan nøye seg med overfladiske rapporter om bedriftenes samfunnsansvar og etiske retningslinjer. Det er selskapenes lederkultur og løpende forbedringsarbeid som avgjør hvem som lykkes i praksis. Det er derfor det arbeidet Etikkrådet gjør med å hente inn informasjon om selskapene de overvåker, må forankres i den løpende dialogen som forvalterne i Norges Bank har med selskapene.

Etikk og samfunnsansvar må forankres i virksomhetenes toppledelse, heter det gjerne i statsrådenes festtaler. Hvis så er tilfelle, bør Etikkrådet flyttes til Norges Bank, som har det operative ansvaret for investeringene.

Tidligere lederarikler

Innspill/kommentarer? Send epost til redaksjon@mandagmorgen.no

Powered by Labrador CMS