Nettskyen kan løse e-helseproblemer

Det er mange som ønsker å posisjonere seg i det voksende markedet for velferdsteknologi. Visma og Telenors prosjekt «Bo lenger hjemme» har i over ett år vist interesserte kommuner og andre kunder hvordan sensorer og alarmer kan kobles opp til en digital plattformsom flittig registrerer når pasienten faller, eller opplever et illebefinnende, slik at hele teamet av pleiepersonell umiddelbart kan se hva som er skjedd på sine skjermer.

I et integrert e-helsesystem er det egentlig bare fantasien som setter grenser for hva som registreres, og for hvilke velferdsteknologier som kan kobles til. Hvem som har hatt tilgang til dataene kan logges, det kan også antallet falske alarmer, og når hjelpepleieren var innom, eller ikke innom.

En datastyrt helse- og omsorgssektor har vært helsepolitikernes drøm siden harddiskens barndom. Likevel har drømmen aldri blitt realisert. Dagens underskog av IT-systemer kommuniserer for dårlig sammen. Overføring av henvisninger og epikriser fungerer ikke. Pasientjournalen i systemet til Visma og Telenor er koblet opp til halvparten av kommunene, men ikke til spesialisthelsetjenesten. E-resept brukes av fastleger og apoteker med hell, men heller ikke dette systemet kommuniserer med sykehusene. For å unngå utvikling av systemer som ikke kommuniserer jobbes det med koordinering.

– Det viktigste er å få på plass journalen, som blir hjertet i systemet. Vi må avgjøre hvilke data som skal med, og hvilke som ikke skal være med i journalen, sier Fredrik Syversen i IKT-Norge.

Han bruker videokonferanse som eksempel.

– Vi ser at bruk av videokonferanser blir mer og mer brukt i helsesektoren, det er bra. Men vi må bli enige om hvor video skal lagres, hvem som eier den og hvordan video skal knyttes til journalen. Da blir dette også et kostnadsspørsmål som bør avklares, sier han.

Innovativ vranglære

Enrico Coiera, direktør ved Australian Institute of Health Innovation ved universitetet i New South Wales (UNSW), er opptatt av hvordan vi best kan innføre moderne velferdsteknologi i dagens komplekse helsevesen.

Under innlegget sitt på konferansen Quality & Safety in Healthcare 2013 i London i forrige uke la Coiera frem det han mener er seks vranglæresetninger om e-helse som er utbredt blant helseinnovatører.

1: «E-helse kan enkelt løse problemene i helsevesenet». Sannheten er at teknologien er vanskelig å innføre, som ofte fører til nye problemer.

2: «E-helse vil styrke kvaliteten på helsetjenestene.» Sannheten er at systemer som har svak design kan gjøre mer skade enn nytte.

3: «E-helse må implementeres trinnvist, eller lineært». Sannheten er skytjenester gjør det mulig å implementere teknologiens byggesteiner parallelt, og raskere.

4: «Min medisinske informasjon skal ikke ses av andre enn meg og legen min». Sannheten er at holdningen til privatliv endres av sosiale medier, også for medisinske data og særlig blant yngre.

5: «E-helse handler bare om data, og journalen er viktig». Sannheten er at det er helsetjenestene som driver behovet for data, og ikke data som skaper behov for helsetjenester.

6: «Det gamle må vernes». Sannheten er at kompleksiteten i helsevesenet gjør det nødvendig å kaste ut det gamle og gjøre plass for det nye.

– I konsulentrapporter og fancy magasiner ser man ofte artikler om hvordan teknologien skal komme inn på sykehjemmet og gjøre alt bedre, tryggere og mer bærekraftig. Dette er en utdatert versjon av teknologiens rolle. Sannheten er at e-helse er en god teknologi, men som alle teknologier er den vanskelig å innføre, sier Enrico Coiera.

Mange sliter med e-helsa

Han viser til blant annet til eksempler i Canada og Australia der nasjonale satsinger på velferdsteknologi førte til store skandaler. I 2009 leverte Auditor General i Canada – tilsvarende den norske Riksrevisjonen – en svært negativ rapport om mangelfull styring og overforbuk av eksterne konsulenter i den offentlige satsingen på e-helse. I rapporten ble det anslått at minst en milliard canadiske dollar, rundt 5,8 milliarder kroner, var gått med på ren sløsing. E-helseprosjektet hadde 30 ansatte, men antallet tilknyttede konsulenter var over 300, og flere av konsulentene overfakturerte for oppdrag som aldri gikk ut på anbud. I 2012 skjedde noe lignende i Australia, der det kom frem at minst 2 milliarder australske dollar, rundt 12 milliarder kroner, hadde gått med til utvikling av fullstendig utdaterte e-helseprosjekter de siste ti årene. Consumers e-health alliance, en lobbygruppe som samarbeider med både den australske legeforeningen og foreningen for medisinsk programvare i Australia, uttalte til avisen The Australian at internasjonale e-helseprosjekter i stor grad har mislykkets fordi fokuset på medisinsk og designmessig utforming har gått på bekostning av behovet for å få på plass en metode for å overføre data mellom forskjellige datasystemer.

Helseminister Jonas Gahr Støre påpekte at det er viktig å få på plass standardiserte løsninger for velferdsteknologi da han la frem regjeringens stortingsmelding «Morgendagens omsorg» for to uker siden (se Agenda nr. 15, 2013). Coiera tror ikke strategien med å starte med innføring av felles standarder er veien å gå.

– Dette er helt galt. Moderne systemer kan ikke bygges ut lineært, sier han, og viser til det han kaller den «hellige pyramiden for utsatt tilfredstillelse» som myndigheter verden over tar i bruk når de skal innføre e-helse (se figur). I pyramidens første trinn skal man få på plass felles standarder, før man etter hvert utvikler applikasjoner og løsninger som kan brukes til helsefremmende formål.

– Det er ingen vits å utsette utviklingen til visse byggeklosser er på plass. Vår erfaring med skytjenester har vist at velferdsteknologi kan få en positiv effekt selv om leddene bygges ut parallelt, og ikke trinnvis, som tar mye lenger tid, sier han.

Gamle løsninger må skrotes

Et annet problem er endringsvegringen i helsevesenet. Coiera tar i bruk det biologiske uttrykket «apoptose» for å beskrive problemet. Apoptose er når cellene aktivt dør for å la resten av organismen vokse videre, som når rumpetrollet mister halen.

– I alle tilfellene av helseteknologiske løsninger vi har undersøkt, ser vi en tendens til at de allerede innførte systemene får bli. Det ses på som et nødvendig onde for ikke å gjøre overgangen for brå, eller for ikke å skape for mange mektige fiender på sykehusene, sier han.

Tendensen til å gjøre ting på gamlemåten, selv når nye metoder beviselig er bedre, går igjen i de fleste helsesystemer på grunn av kompleksiteten i systemene, ifølge Coiera. Han tror forenkling er den eneste løsningen.

– Spør ikke hvilke data som bør være en del av helsesystemet, spør heller hvilke man kan klare seg uten, sier han.

Et sentralt spørsmål, og en evig brems på den teknologiske utviklingen innen e-helse er, og har vært, kravet til personvern. Risiko for at uvedkommende kan få tilgang til pasientopplysninger gjør at det tar tid å innføre nye, digitale løsninger. Coiera mener denne frykten for et svekket personvern ikke finnes hos morgendagens pasienter. Holdningen til privatliv vil bli sett på som gammeldags blant fremtidige generasjoner, mener Coiera. Som eksempel viser han til nettsiden «Patients like me» der pasienter møtes åpent med navn, bilde og diagnose, og diskuterer sykdommen sin.

– Holdningen er ikke lenger at privatlivet må vernes for enhver pris. Stadig flere sier: «Jeg deler informasjonen om jeg har noe å tjene på det.»

Sammen med andre forskere og medisinsk ekspertise på UNSW har Coiera utviklet en egen nettside som samler en rekke forskjellige data på 742 forsøkspasienter som har meldt seg frivillig til prosjektet «Healthy.me» – en nettbank for medisinsk data der pasientene kan overvåke egen helse.Forskerne ble svært overrasket over hvor åpne voksne mennesker var på nettet. Særlig bevisstheten rundt egen helse så ut til å endres, og deltakerne i prosjektet handlet raskere i forhold til helserelaterte problemer enn hva som er vanlig «i virkeligheten».

Så langt har prosjektet ført til en dobling av antallet deltagere som har bedt om influensavaksine (fra 4,9 prosent til 11,6 prosent), og antall besøk til fastlegen har økt med 64 prosent (fra 17,9 prosent til 29,5 prosent).

Mental helse ble også undersøkt. Antallet som søkte hjelp til å mestre psykiske plager økte fra 32 prosent til 54 prosent. Prosjektet viste at folk med svært alvorlige depresjoner har lettere for å si ifra om selvmordstanker over nettet, og minst ett selvmord er antagelig forhindret på grunn av rask inngripen fra helsepersonell etter at en av deltagerne skrev om tankene sine på nettsiden.

Flere områder vil bli undersøkt fremover, forteller Coiera. For tiden testes astmapasienter og pasienter med brystkreft på hvordan de kan gis bedre behandling gjennom systemet.

Poenget er at deling av erfaringer og tett kommunikasjon med både helsepersonell og andre med lignende helseutfordringer som en selv, driver frem handling og forebygging, og på den måten også raskere behandling og bedre helse for den enkelte.