Cxense Display

Smilefjesordningen gir bedre hygiene i serveringsbransjen

Smilefjesordningen til Mattilsynet startet 1. januar 2016. Så langt er over 20 000 tilsyn gjennomført på kafeer og restauranter. Foto: Mattilsynet.

I disse dager er tredje tilsynsrunde hos rundt 7 500 serveringssteder over hele landet ferdigstilt. Etter nærmere 20 000 gjennomførte tilsyn viser resultatene en markert positiv utvikling for hver gjennomførte tilsynsrunde.

Etter tre runder har antall serveringssteder som fikk smilefjes ved første gangs tilsyn på landsbasis økt fra 68 prosent i første runde til 79 prosent i tredje runde. Samtidig er antallet som fikk strekmunn redusert fra 30 til 20 prosent, og serveringssteder som fikk sur munn er nå bare 1 prosent.

Regionale forskjeller
Det er imidlertid store forskjeller fra landsgjennomsnittet til de forskjellige regionene. Men, utviklingen går rett vei i hele landet.

I Stor-Oslo fikk 65 prosent smilefjes etter tredje runde, 33 prosent strekmunn, og tre prosent sur munn. Etter første runde var tallene henholdsvis 53 prosent, 43 prosent og fem prosent.

De beste resultatene finner vi i Midt-Norge hvor 88 prosent fikk smilefjes, 11 prosent strekmunn og under én prosent sur munn etter tredje runde med smilefjestilsyn. En trolig årsak til de gode tallene i Midt Norge er at regionen har testet smilefjesordningen som pilot siden 2007.

Flest feil med allergenmerking
Selv om situasjonen blir stadig bedre, finner Mattilsynets inspektører fortsatt forhold som må følges opp før smilefjeset er på plass. Inspektørene finner flest brudd på krav om merking av allergener på menyer og lignende. I første runde fikk hele 59 prosent anmerking på dette. Etter tredje runde har tallet sunket til 30 prosent.

Etter allergimerking følger anmerkinger på hygienisk standard på lokaler og utstyr, rutiner for internkontroll, håndvask, samt brudd i kjølekjeden.

– Smilefjesordningen er en suksess, både for serveringsbransjen og for Mattilsynet. Bransjen har i disse to årene vist et vesentlig løft når det gjelder generell hygiene og forståelsen av regelverket. Dette er gode nyheter for det enkelte serveringssted det er bra for publikum som nå får mer informasjon, og det er bra for mattryggheten, sier Karina Kaupang, fungerende direktør for avdeling Mat i Mattilsynet.

Økt fokus på mattrygghet
I 2017 leverte en arbeidsgruppe i Mattilsynet en evaluering av ordningen. I den forbindelse fikk Kantar TNS i oppdrag å lage en brukerundersøkelse blant et representativt utvalg av serveringsstedene som er med i ordningen, samt en tilsvarende undersøkelse blant publikum om deres kjennskap til smilefjes. Bransjeorganisasjoner ble også intervjuet om deres erfaringer og syn på smilefjesordningen.

Undersøkelsene bekrefter at forståelsen av regelverket, og de ansattes evne og vilje til å etterleve dette, har blitt markant bedre. 64 prosent av virksomhetene mener at smilefjesordningen har betydd at de retter opp regelverksbrudd raskere enn før. 17 prosent er uenig. Hele 67 prosent (2 av 3 virksomheter) mener at smilefjesordningen har gitt virksomheten økt fokus på mattrygghet, 39 prosent er helt enig. Kun 13 prosent er uenig.

Forhold som er avgjørende for svarene er; smilfjesplakaten som henges opp etter tilsynet, kommunikasjon med inspektørene, og regelverksveiledning som er tilpasset serveringsnæringen.

7 av 10 mener det er tryggere å spise ute
Kantar TNS spurte også et representativt utvalg blant befolkningen om deres kjennskap til smilefjesordningen. 83 prosent av de spurte hadde på undersøkelsestidspunktet hørt om smilefjesordningen, og 85 prosent av disse igjen visste at det er Mattilsynet som utfører smilefjes.

Nær 6 av 10 (58 prosent) mente at smilefjessymbolene er avgjørende, delvis eller helt, ved valg av spisested. 16 prosent er helt eller delvis uenig. 27 prosent er verken enig eller uenig, eller har svart «Vet ikke». Undersøkelsen viste ellers at 70 prosent opplever det som tryggere å spise ute på serveringssteder etter at smilefjesordningen ble innført, og forbrukerne forstår i stor grad hva det enkelte symbol betyr.


FAKTA:
Smilefjesordningen startet 1. januar 2016. Ca. 7500 serveringssteder er med i ordningen, de aller fleste kafeer og restauranter. Gatekjøkken og cateringvirksomheter er ikke omfattet av ordningen. Når Mattilsynet kommer på smilefjestilsyn, er det fire hovedområder som kontrolleres av inspektøren:

  • Ledelse og rutiner
  • Lokaler og utstyr
  • Mathåndtering og tilberedning
  • Sporbarhet og merking.

Gjennom uanmeldte tilsyn deles det ut tre symboler, og en smilefjesrapport skal henge godt synlig for alle som gjester serveringsstedet. Symbolet varierer mellom smilefjes, strekmunn og sur munn, og er et enkelt uttrykk for hvordan mattryggheten er i varetatt ved serveringsstedet.

Smilefjesordningen gir publikum mulighet å foreta informerte valg av spisesteder ut fra rangeringen som symbolene gir. Publikum kan også finne alle resultater fra smilefjesordningen digitalt på nettstedet Matportalen.no (www.matportalen.no/smilefjes).

Relaterte artikler