Cxense Display

Sjømatnæringen med på felles kostholdsløft

SERVERING: Statssekretær Frode Hestnes i helse- og omsorgsdepartementet fikk smake en sunn og god lunsjmeny som Iselin Bogstrand i Norges sjømatråd hadde laget.

Myndighetene vil at nordmenn skal spise mer sjømat, frukt og bær, grønnsaker og grove kornprodukter. Tirsdag startet et samarbeid som skal gjøre det enklere å ta sunne valg.

Med den trendy sjømatretten poké med marinert laks, mango, avokado, vårløk og byggryn på menyen ga Norges sjømatråd sitt lunsjbidrag da statssekretær Frode Hestnes i helse- og omsorgsdepartementet og en rekke matprodusenter, dagligvarebransjen og grossister tirsdag møttes hos Helsedirektoratet.

Der signerte de en tilslutningsavtale som forplikter matprodusentene og handelen til å bidra til at inntaket av grønnsaker, frukt, grove kornprodukter og sjømat øker. Myndighetenes mål er at befolkningen skal spise 20 prosent mer av disse produktene i 2021 enn vi gjør nå.

Dramatisk nedgang

– Det er et hårete mål, først og fremst fordi sjømatkonsumet faller. I 2016 gikk konsumet i Norge ned med syv prosent. Blant voksne mellom 18 og 34 år er sjømatkonsumet redusert med 46 prosent siden 2012. Det er bekymringsfullt for folkehelsen, sier konstituert leder for det norske markedet i Norges sjømatråd, Sara Møllebakken.

Trenden er den samme i første kvartal i år. Ifølge ferske tall er det en nedgang på 11 prosent i sjømatkonsumet siden samme periode i fjor. For fersk filet er nedgangen 42 prosent.

– Vi må tørre å problematisere det vi spiser lite av, det vi spiser for mye av – og det vi burde spise mer av. Fortsatt spiser nordmenn greit med sjømat, men det er fordi vi har en godt voksen generasjon som spiser veldig mye fisk. Problemet er at denne generasjonen dør ut og blir erstattet av generasjoner som spiser langt mindre sjømat. Vi klarer ikke å rekruttere godt nok i bunnen, og det er et problem, sier Møllebakken.

Må bli mer synlig

Gjennom godfisk.no og prosjektet «Fiskesprell» jobber Norges sjømatråd systematisk for å snu den fallende trenden hos yngre konsumenter. I dag spiser 4. og 8. klassinger mer kjøtt og sukker enn sjømat.

– Barnefamiliene er den viktigste målgruppen i vårt arbeid. Vi må erkjenne at myten om at det er tidkrevende og vanskelig å lage fisk fortsatt lever. Det er i tillegg mange foreldre som feilaktig tror at barna deres ikke liker fisk, sier hun.

Sara Møllebakken trekker frem økt synlighet som en av faktorene som må fungere hvis målet om 20 prosent vekst skal nås.

– Vi må være så synlig at sjømat blir et naturlig middagsalternativ når folk planlegger ukesmenyene og fyller handlekurvene sine. I dag er matkunnskapen lav, og mange er usikre på hvordan de skal tilberede fisk. Vi må fortsette å spre kunnskap om matlaging, senke barrierer og gi inspirasjon til gode fiskemåltider, for sjømat er noe av det sunneste du kan spise.

Nettsiden godfisk.no har opplevd en økning på 300 prosent og har nå fem millioner besøk siden 2012. Der er spesielt inspirerende saker om sjømat godt lest, som kunnskapsartikler og enkle sjømatoppskrifter.
Mer trendy

– Alt er ikke helsvart, for vi har snudd holdninger. Fisk oppfattes nå som mer trendy og enklere å tilberede, vi kan vise til gode kampanjeresultater. I tillegg lykkes vi med prosjektet «Fiskesprell» som retter seg mot barnehagene.

Helseminister Bent Høie understreker at myndighetene, matprodusentene og handelen må samarbeide for å øke konsumet av sunne matalternativer.

– Matglede er viktig for et godt kosthold og god helse. Butikkene bør kunne tilby et bedre utvalg av produkter for at enda flere skal velge fisk og sjømat, frukt og grønt og grove kornprodukter. Det er en konkret utfordring for matprodusentene og handelen, sier Bent Høie i en pressemelding fra Helsedirektoratet.

Samarbeidet i de tre bransjene koordineres av organisasjonene Norges frukt- og grønnsak-grossisters forbund, Baker og konditorbransjens landsforening og Sjømat Norge.

Norges sjømatråd jobber sammen med norsk fiskeri- og havbruksnæring for å utvikle markeder for norsk sjømat gjennom markedsinnsikt, markedsutvikling, beredskap og omdømmebygging. Sjømatrådet har sitt hovedkontor i Tromsø og har utsendinger i tolv av Norges viktigste sjømatmarkeder. Sjømatnæringen selv finansierer Sjømatrådets virksomhet gjennom en lovpålagt markedsavgift. Norges sjømatråd er et statsaksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet

Relaterte artikler