Cxense Display

Reiselivsnæringen mest optimistisk

(Ill.foto: Colourbox)

Reiselivet er den næringen som ser mest positivt på markedsutsiktene fremover. Det viser NHOs økonomibarometer for tredje kvartal, som ble lansert denne uken.

2000 medlemsbedrifter har svart på NHOs kvartalsvise økonomibarometer, som kartlegger bedriftenes markedssituasjon- og utsikter. Barometeret viser at det er stor investeringslyst og fremtidstro blant norske reiselivsbedrifter:

• 92 prosent av reiselivsbedriftene tror investeringene vil være uendret eller øke det neste året. 32 prosent tror investeringene vil øke.

• 94 prosent tror markedsutsiktene blir uendret eller bedre det neste året. 41 prosent tror markedsutsiktene blir bedre.

Kristin Krohn Devold, administrerende direktør, NHO Reiseliv.

– Reiseliv topper listen som den mest positive næringen. Over 40 prosent av reiselivsbedriftene forventer bedring i markedet fremover. Hvis denne optimismen fortsetter, vil vi kunne skape enda flere arbeidsplasser. Det trenger Norge i en tid der utenforskap i arbeidslivet har blitt en stor utfordring, sier NHO Reiseliv-sjef Kristin Krohn Devold.

Stor mangel på arbeidskraft

Selv om optimismen er stor, har reiselivsnæringen en utfordring når det gjelder å få tak i nok og riktig arbeidskraft.

Hver tredje reiselivsbedrift svarer ifølge barometeret at manglende arbeidskraft er en stor utfordring og et hinder for ekspansjon og nye investeringer. Innenfor servering svarer halvparten at det er en stor utfordring.

Ifølge NHOs kompetansebarometer etterspør 6 av 10 reiselivsbedrifter folk med yrkesfaglig opplæring.

– Ifølge NAV faller 1 av 5 utenfor arbeidslivet. Norske reiselivsbedrifter trenger flere folk, og kan være en del av løsningen på den utfordringen Norge står ovenfor. Det fordrer imidlertid at politikerne gjør enda mer for at unge skal velge yrkesfag, sier Krohn Devold.

Vil ha praktiske og estetiske fag i grunnskolen

Krohn Devold har flere tanker rundt hvordan den nye regjeringen kan legge til rette for at flere velger yrkesfag.

– Det bør være et større innslag av praktiske og estetiske fag i grunnskolen slik at interessen for, og ferdighetene innenfor denne type fag, dannes tidlig i skoleløpet. Videre må fylkeskommunene i større grad ta hensyn til arbeidslivets behov for arbeidskraft, og ta mindre hensyn til elevenes førstevalg når utdanningstilbud dimensjoneres, sier Krohn Devold.

Relaterte artikler