Oppdrettsnæringen rømmer fra kritikken

Situasjonen kunne gitt oppdrettsnæringens grunn til å vurdere et strategiskifte: Kritikerne raser mot oppdrettsfisken og anklager den for å være fet, forurenset og farlig for økobalansen. Forbrukerne reagerer, og stiller stadige større krav til kvalitet og sporbarhet. Aktører som The Soil Association, som sertifiserer økologisk fisk i England, har etter Science-artikkelen om verdier av miljøgifter i europeisk oppdrettslaks gått ut og anbefalt forbrukerne økologisk laks. Den britiske Consumers’ Association forlanger at noe gjøres: «Næringsmiddelmyndighetene må reagere umiddelbart, og arbeide sammen med laksenæringen og fôrprodusenter for å redusere nivåene på giftstoffer i fiskefôret,» sier rådgiver Sue Davies til Mandag Morgen.

Men kritikken preller av på den norske oppdrettsnæringen – påstander om for høyt giftnivå avvises. Holdningen til aktørene synes å være at problemene som måtte være der, de vil ordne seg. Av seg selv.

Mens volumet av norsk oppdrettslaks har holdt seg stabilt de siste årene, har verdien på fisken over samme periode rast (se figur 1). Årsakene til problemene er velkjente, og i dag satser næringen på at bedre selvdisiplin skal forhindre dumpinganklager og gi høyere priser. Spørsmålet er imidlertid om miljø- og omdømmeproblemene som næringen sliter med globalt, kan føre til at man ikke oppnår den nødvendige prisøkningen.

Mandag Morgen har vært i kontakt med et bredt utvalg av bransjefolk, forskere, byråkrater og interesseorganisasjoner som jobber med fiskeoppdrett. Analysen viser et markant misforhold mellom de internasjonale signalene og det norske synet. Mye tyder på at oppdretts-Norge de nærmeste årene vil måtte forholde seg til følgende utfordringer:

• Bli kvitt negativt stempel: Norge har fått negativ internasjonal oppmerksomhet for mengden giftstoffer i oppdrettsfisken.

• Utvide repertoaret: For å bedre markedsmulighetene må det utvikles nye oppdrettsprodukter, som torsk, kveite, kamskjell og blåskjell.

• Mer bærekraftig produksjon: Lakseoppdrett krever et svært stort forbruk av fisk til fôr, noe som gjør produksjonen lite bærekraftig på sikt. Fiskefôr må erstattes av mer vegetabilsk fôr.

Til tross for de siste års nedtur og internasjonale varselmeldinger i laksenæringen, er det stor tro på en ny opptur blant dem som følger næringen. «Med vår kyst er det åpenbart at oppdrettsnæringen har en lysende fremtid. Ingen kan ennå forstå hvor stor kapasiteten for oppdrett kan bli,» sier forskningsdirektør Ole J. Torrissen ved Havforskningsinstituttet.

Avviser kritikk

Norsk laksenæring har i årenes løp flere ganger blitt møtt med anklager om høy bruk av medisiner, høyt nivå av giftstoffer og fisk som rømmer fra fiskeanleggene. Dystre spådommer og kritikk av oppdrettsnæringens miljøprofil preller av på Torrissen. Han mener historien om norsk oppdrettslaks er som en drøm. «Aldri før har noen næring hatt så stor vekst på så kort tid. I løpet av 30 år har oppdrettsnæringen vokst dobbelt så mye som kjøttproduksjonen.»

Miljøutfordringene er primært «barnesykdommer» for en ny bransje: «I begynnelsen var man kun opptatt av produksjon, og tok ikke utfordringene med lus og rømning på alvor.» Torrissen er svært optimistisk på oppdretts-Norges vegne. Om få år ser han for seg en voldsom økning i torskeproduksjonen, opp mot 20.000 tonn. Kveita kommer om kort tid, og nye forskrifter for havbeite vil få fart på produksjonen av kamskjell og blåskjell. «Det vil være markeder for dette,» sier han.

Torrissen får delvis støtte fra administrerende direktør i Stolt Seafarm, James Stove Lorentzen, som mener at «90 prosent av kritikken mot norsk laksenæring er feil, men de siste 10 prosentene tilsier at det er mer som kan gjøres.» Lorentzen ser klare muligheter for å øke dagens oppdrettsnivå. «Det er muligens en vekstgrense for hvor stor produksjonen av laks kan bli, basert på begrenset fôrtilgang og arealbegrensninger, men det jobbes nå med fôr-løsninger som kan legge til rette for økt produksjon. På konsumsiden er det et stort vekstpotensial. Laksekonsumet i vår del av verden er så lite at det ikke er noe problem å doble etterspørselsen,» sier lederen for en av verdens fem største lakseprodusenter.

Ryktebygging hos konkurrentene

Landbrukets sykdomskriser, med salmonella og kugalskap, har skremt produsenter utenfor landegrensene. I flere andre land er det satt i gang arbeid for å bedre oppdrettsfiskens rykte, ved å produsere mer miljøvennlig. Produksjon av såkalt økologisk oppdrettsfisk finnes riktignok kun i beskjeden grad. Kun 0,2 prosent av europeisk oppdrettsfisk var økologisk dyrket i 2000, tilsvarende 4.500 tonn fisk.

Utviklingen har imidlertid gått raskt siden den gang, og flere organisasjoner har gjennomført sertifiseringer av økologisk havbruk. Skottland og Irland har stått frem som foregangsland innen økologisk oppdrett. Danmark startet opp et større prosjekt i 2003 på oppdrett av ørret. Her er Norge og norske selskaper på defensiven.

«Laksen er så nært et økologisk produkt som man kan komme,» sier Lisbeth Berg-Hansen, styreleder i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL).

«Jeg tror ikke forbrukerne i særlig stor grad er villig til å betale ekstra for økologisk dyrket fisk per i dag. Jeg ser derimot muligheten for en mye større grad av markedsorientering i fremtiden, blant annet mot nisjeprodukter og spesialprodukter,» sier Ingvald Løyning, leder for laksefôrdivisjonen i Nutreco.

Livar Frøyland, programleder for området sjømat og helse ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), mener at faren for giftstoffer i fisk jevnlig overdrives. «Jeg føler meg svært komfortabel med norsk oppdrettsfisk. Den er svært godt regulert og kontrollert. Det er en grunn til at andre kommer hit for å lære,» sier han.

Den globale kritikken mot oppdrettsnæringen er særlig knyttet til forbruket av fiskemel. Eksperter anslår at fôrforbruket til en kilo oppdrettslaks tilsvarer 2-3 kilo villfisk. Problemet med oppdrettsfiskens fôrkrav er erkjent, uten at det gir noen føringer på næringen. Aktørene tror det vil komme av seg selv, når vegetabilske alternativer blir billigere enn fiskemel eller hvis det går tomt for villfisk.

«Alt tyder på at man får inn vegetabilsk fôr som erstatning i fremtiden. Fiskemel er i dag fremdeles billig, slik at bruk av vegetabilske produkter er et kostnadsspørsmål,» sier Frank Asche, professor ved Senter for fiskeriøkonomi.

Rolf Giskeødegård er prosjektleder for Norsk havbruksnæring frem mot 2020 i Norges forskningsråd. «Økningen i nasjonalt og internasjonalt oppdrett øker presset på lokale ressurser. Det beveger seg mot en grense for denne handelsvaren. Laksenæringen kan ikke i fremtiden være en faktor som reduserer det biologiske mangfold.»

Passive myndigheter

Myndighetene legger seg i liten grad opp i oppdrettsnæringens gjøren og laden. «Det er kun to ting vi har i hendene: Problematikken rundt rømning av fisk og håndtering av laksesykdommer,» sier Jens Christian Holm, avdelingsdirektør i Fiskeridirektoratet. Et annet unntak er forskningen. Rett før jul igangsatte Fiskeridepartementet et ettårig prosjekt som skal samordne landbruksforskning og marin forskning. Denne blågrønne alliansen skal gi mer helhetlig forskningsinnsats. «Vi vil se på synergier på områder som fôr, avl og helse,» sier seniorrådgiver Sigve Nordrum. Ni sentrale forskningsinstitusjoner er knyttet til den blågrønne alliansen. Fiskeridepartementets utgangspunkt for arbeidet er en oppdrettsnæring som vil vokse og som vil utvide produksjonsområdene i årene som kommer.

Ikke noe for Norge?

Norges Naturvernforbund (NNV) har gått sammen med ni andre mat- og miljøorganisasjoner om en rekke krav til norsk havbruk. Utslipp av kobber og næringssalter, sykdom, press på fiskearter til bruk i fiskemel og bruk av menneskemat til fiskefôr, er de viktigste ankepunktene. Miljøorganisasjonene er videre kritiske til deler av innsatsen for å renvaske norsk fisk. «NIFES gjør så godt det kan for å dekke over problemet med gift,» mener Per-Erik Schulze, marinbiolog og rådgiver for Norges Naturvernforbund. Ifølge NNV går det med tre kilo villfisk til å lage en kilo oppdrettslaks.

Gunnar Album, prosjektleder ved NNVs Barentskontor, er svært kritisk til bildet av en voksende oppdrettsnæring. «Oppdrettsnæringen i Norge fortjener det negative stempelet,» sier han. Ifølge Album er det mer fornuftig å drive oppdrett på vegetabilsk fôr, slik det gjøres i Kina. Der produseres ti millioner tonn fisk i året i oppdrettsanlegg. «Ingen gjør dette i Norge, vi har ikke den type fisk her. Kanskje er det heller ikke fornuftig at vi driver med fiskeoppdrett i Norge, når andre kan gjøre det bedre og billigere.» Album mener oppdrettsnæringen har farlig gode lobbyister. «Det er skapt et bilde av at vi er avhengige av oppdrettsnæringen, og at den derfor må få det som den vil. Og den har nådd gjennom på alle nivåer.» Han er helt klar i sin dom: «Oppdrettsnæringen bør reduseres fra dagens nivå.»

Selv om Album neppe møter noen stor entusiasme fra oppdretts-Norge for dette standpunktet, er det liten tvil om at fremtiden vil kreve noen viktige strategivalg. Mandag Morgens analyse peker på følgende alternativer for oppdrettsnæringen:

• Føre var eller etter snar? I markedene som er mottakere av norsk laks, er bevisstheten om giftstoffer, kvalitet og økologi i matproduksjonen mer utviklet enn i Norge. Tanken om å produsere og markedsføre økologisk laks er så langt avvist i Norge, med argumentet om at norsk fisk holder mål slik den er. Om det er riktig, må det lages en strategi for å spre dette budskapet. Er det en sannhet med modifikasjoner, bør også norske oppdrettere vurdere verdien av økostempel på fisken.

• Er inngangsbarrierene for lave? På tross av en oppkjøpsbølge er det mange og små aktører i oppdrettsbransjen. Samtidig er det like mange eksportører som det er oppdrettere. Mange små aktører har ikke ressurser til å satse på langsiktig kompetanse- og kvalitetsutvikling, samtidig som kvalitetsproblemer hos enkeltprodusenter kan ramme hele næringen.Verdien av mangfold og lokal tilhørighet må vurderes opp mot stordriftsfordeler og merkevarebygging.

• Markedsrealisme: Den fremtidige verdien av fiskeoppdrett er estimert svært høyt. Det er nødvendig for alle parter å få avklart hva som er realistisk produksjonsnivå når miljø, areal og marked er med i regnskapet. I dag troner Norge på toppen som verdens største produsent av oppdrettslaks (se figur 2). Med større bevissthet om begrensningene i volummarkedene, kan det bli mer lønnsomt for enkeltprodusentene å satse på nisjemarkeder der prisene er høyere.

Professor i fiskeriøkonomi Frank Asche oppfordrer til realisme: «Oppdrett vil aldri kunne bli en bærebjelke i økonomien slik oljepengene har blitt. Man kan helt klart lykkes, men det vil aldri kunne bli et Klondyke».