Cxense Display

Grønnsaksforbruket opp 24 prosent på 10 år

– Det går fremover med oss, men vi har satt oss høye mål, sa Bjørn Guldvåg i dag da Helsedirektoratet inviterte til presentasjon av rapporten Utviklingen av norsk kosthold 2017. Samtidig er de bekymret for det økende kjøttforbruket, og oppfordrer folk til å bytte ut kjøtt med fiskemiddager et par ganger i uken.

Kostholdsfaktorer er noe av det som kan påvirke folkehelsen svært mye.

– Det er veldig gøy å se at det går rette veien med grønnsaksforbruket, sa Linda Granlund.

Tallene hun viser til er endringene i matvareforbruket fra 2015 – 2016, der grønnsakene øker med 5 prosent basert på Matforsyningsstatistikken fra NIBIO.

Mindre sukker

I 2000 var sukkerforbruket 43 kilo per innbygger per år. Siden 2000 har forbruket gått ned med 16 kilo til 27 kilo per innbygger i året. Men fremdeles er dette for høyt.

– Den jevne nedgangen vi ser i sukkerforbruket er også gode nyheter for folkehelsa. Et høyt sukkerinntak kan føre til overvekt og fedme, og sykdommer som type 2-diabetes, samt at det er dårlig for tannhelsa. Derfor bør ikke mer enn 10 prosent av energien vi spiser komme fra tilsatt sukker. Nå er tallet 12 energiprosent. Det er søte drikker, sjokolade og godteri og kaker som er hovedkildene til sukker i befolkningen, så her har vi fortsatt litt å gjøre. Men vi er på rett vei!, sier Granlund.

Mer kjøtt og mindre fisk

Kjøttforbruket har økt kraftig de siste tiårene, og selv om det ikke har vært store endringer de aller seneste årene, går pilene sakte i gal retning.

– Vi er bekymret for kjøttforbruket, sier Granlund. Den bekymringen får feste når vi ser årets tall. Vi vet at en tredel av kvinner og mer enn halvparten av menn spiser mer enn 500 gram rødt og bearbeidet kjøtt i uken. Kjøttprodukter er en av hovedkildene til mettet fett og salt, og et høyt inntak av dette utgjør en helserisiko. I tillegg vet vi at det er lite bærekraftig å spise mye kjøtt.

– Det er en stor utfordring at vi spiser for lite fisk, som inneholder det sunne fettet og andre næringsstoffer som jod, selen og vitamin D. Det å bytte én eller to kjøttmiddager i uken med fisk, vil gi store effekter på helsa.

Gulrot i vekst

Når man bryter ned tallene på de enkelte grønnsakssortene, er det gulrota som øker aller mest i popularitet.

– Vi slår et slag for gulrota, som er den grønnsaken som har hatt størst vekst det siste året. En ny vår for gulrota – en fantastisk grønnsak. Den har god helsemessig effekt, den er kortreist, tilgjengelig og rimelig.

En ny undersøkelse gjennomført av Opplysningskontoret for frukt og grønt viser at 1 av 4 (24 prosent) av den norske befolkning spiser 5 om dagen.

– Vi er på vei, men vi har et stort potensiale i å legge litt mer farter spesielt på lunsjmåltidet vårt, sier Gerd Byermoen i OFG.

Mer fargerike måltider gjør at maten ser fristende ut, smaker godt og gjør godt både for kroppen og kloden.

(Pressemelding)

Relaterte artikler